Etter én uke med løvhyttefest feirer vi simhat tora (toraens glede) i synagogen i kveld. Det er den siste av en lang serie med jødiske helligdager tidlig på høsten.
Mest sentralt i dagens feiring står torarullene. Etter at vi har lest et avsnitt fra toraen hver shabbat gjennom hele året, markerer vi at vi har kommet gjennom hele og starter på nytt igjen på simhat tora.
Utgangspunktet for denne helligdagen finner vi i 4. Mosebok 29,35: «Den åttende dagen skal dere erklære helligdag, da må dere ikke gjøre noe slags arbeid.»
Vi ser det samme som i beskrivelsen av mange andre helligdager: Dagene som er erklært hellig må beskyttes mot all type arbeid. En slik dag kaller vi Yom Tov, og feiringen ligner mye på shabbaten. En lang rekke handlinger, som mobilbruk, databruk og bilkjøring, blir for eksempel sett på som arbeid, og kan dermed ikke gjøres.
Den tyske rabbineren Samson Raphael Hirsch (1808-1888) belyser forskjellen mellom shabbatens arbeidsforbud og forbudet på en Yom Tov. Han forklarer årsaken til at man stopper med alt arbeid på shabbaten: En dag i uken må man la være å skape nye ting for å vitne om at skaperen av alt er Gud. Han forklarer videre at for å markere innholdet i de forskjellige helligdagene, Yamim Tovim, må man først gjøre dem hellige, og frigjøre dem fra andre handlinger og forstyrrelser.
LES OGSÅ: Sturla Stålsett vil gi livssyn forkjørsrett
Gjennom generasjoner
I et jødisk år har vi til sammen 13 Yom Tov-dager: Sju på høsten, fire på våren (pesah) og to på shavuot, som er vanligvis faller på begynnelsen av sommeren. Selv om det er vanskelig, og ofte komplisert, har Yom Tov-reglene vært en viktig del av den jødiske tradisjonen. Mange generasjoner har trofast fulgt rammene for Yom Tov, og dermed klart å gi oss en meget rik tradisjon, med meningsfulle helligdager som vi ønsker å gi våre barn og de neste generasjoner.
Men det er ikke lett å følge disse tradisjonene i våre dager. I et vanlig kalenderår er det omlag seks til sju Yom Tov-dager som faller på vanlige arbeidsdager.
Arbeidsmiljøloven gir rett til opptil to fridager i året for å feire høytider for dem som ikke er tilknyttet den norske statskirken. Det vil si at man er avhengig av sin arbeidsgivers samtykke for å kunne ta ut resten av helligdagene som ferie.
De fleste arbeidstakere finner løsninger på dette. Det er likevel problematisk at Arbeidsmiljøloven i seg selv er en hindring for markering av høytider.
LES OGSÅ: Geitelivet ga innsikt i egen dødelighet
Konflikt
Våre elever i den videregående skole opplever disse utfordringene på en spesiell måte. De siste årene har man strammet inn reglene og oppfølgingen av fravær i skolene. Fra høsten av fikk vi enda en innstramming. Det er selvfølgelig viktig med regler om frammøte på skolen, men jeg tror ikke man har tatt hensyn til problematikken rundt helligdagsmarkeringer.
Mange av våre ungdommer har tidligere kommet til synagogen på høytidene. De ønsker å fortsette med dette, slik deres familie har gjort i generasjoner. Nå kan de ikke lenger delta i gudstjenesten av frykt for konsekvensene det vil få på skolen.
Pliktoppfyllende ungdommer, som ønsker både å følge opp skolearbeidet og følge familiens jødiske tradisjon, havner i konflikt og føler seg forpliktet til å ta hensyn til fraværsreglementet. Under årets feiring av Yom Kippur (forsoningsdagen), som av mange regnes som den viktigste av de jødiske helligdagene, har jeg observert at flere ungdommer enn noen gang tidligere følte seg tvunget til å vanhellige dagen ved å gå på skolen.
Jeg skriver ikke dette for å frigjøre meg selv fra den viktige og vanskelige oppgaven å holde våre ritualer og helligdager relevante for våre trosfeller, og spesielt for de unge. Men de ansvarlige myndigheter bør hjelpe til med å bevare mangfoldet av tradisjoner i samfunnet, istedenfor å stramme inn et lov- og regelverk som allerede er i strid med religionsfriheten.