Vi ler oss vekk fra
empatien
Vi ler og ler, og likevel skal det ikke mer til enn at hvis
kloden vil klø seg i hodet, er de fleste av oss utryddet.
Hvem gir seg selv hen til oppriktig å se på andres lidelser for å sympatisere med dem? I stedet har det sneket seg inn en likegyldighet, som er en meget sofistikert og slu form for ondskap, minner den israelske forfatteren David Grossman oss betimelig om.
Vi har en tendens til å omforme alt til en vittighet. Humoren har gjerne snev av noe ondskapsfullt, den er personrettet og er ikke en verdig «kommentator» til alvoret og empatien, som er en kontrastfylt forutsetning for latteren i et offentlig rom. Derfor blir den gjerne flat, fillete og aldri så lite «unyttig». Og så blander den seg i alt.
Empati?
«Når du slår på TV-en, vet du aldri – det første minuttet – om det er et seriøst nyhetsmagasin, et standupshow eller en dokumentar du ser på», sier den stadig nobelprisaktuelle, israelske forfatteren David Grossman i et bredt intervju med Kristeligt Dagblad. Han etter
lyser mer empati i tidens kultur. I latterens kultur.
Bestill abonnement her
KJØP
