Helt høl i hue

Hver gang USA blir rystet av en blodig massakre, rister vi nordmenn på hodet over at hvem som helst kan gå med våpen i lomma der borte.

Det innebærer at vi rister ofte på hodet. For i USA skjer det i snitt en masseskyting (minst fire drepte) hver dag. 85 amerikanere skutt og drept i snitt hver eneste dag.

Nedslaktingen i Orlando i helgen var likevel den verste enkelthendelsen hittil, og dette gjør at debatten om tilgangen til våpen blusser opp igjen. I alle fall i Norge.

I kirken

For oss som de siste to årene har debattert om norsk politi skal få bære våpen i det offentlige rom, er det ganske uforståelig at amerikanerne kan kjøpe automatvåpen over disk. Og at dette er en grunnlovsfestet rettighet.

Det er nå ni våpen i omløp for hver tiende amerikaner. Siden 1990 har privatpersoner i snitt kjøpt våpen for 30 milliarder kroner årlig. Da Barack Obama ble valgt til president i 2008, økte salget med femti prosent.

I Obamas første presidentperiode signerte presidenten lover som tillot våpen i nasjonalparker og i innsjekket bagasje på tog. Den sterke lobbyorganisasjonen National Rifle Association (NRA) jobber nå for å få lov til å bære våpen også på universitetsområder, kirker og i barer.

LES OGSÅ: Skytedramaet i Orlando føyer seg inn i rekken av hatkriminalitet rettet mot LHBT-personer.

Gir fingeren

Å sitte på en bar og se folk bli fulle, er en trist opplevelse. Men å sitte der å se folk bli fulle samtidig som de har våpen i lomma, kan også være truende.

Hvis jeg skulle tenke på det, hver gang jeg møter noen som er full – at de kan ha våpen på seg – ville jeg fort følt meg mindre trygg. Kanskje så utrygg at jeg vurderte å kjøpe våpen selv?

Jeg ville også måttet tenke på at flere hundre tusen nordmenn bruker anabole steroider, amfetamin eller andre piller som gjør at de blir aggressive, selvhevdende og mister dømmekraften.

Og hva med alle sinnataggene jeg ser i trafikken – de som gir fingeren til alle som bidrar til at de taper fem sekunder? Hva om disse hadde våpen i hanskerommet?

LES OGSÅ: Alle kjenner noen som er homofile

Selvtekt

Michael Douglas spilte en slik karakter i filmen «Falling Down» fra 1993. Her så vi hvite, middelaldrende Bill Foster bli sittende fast i trafikken. Vi ble vitne til at han forvandles til en trykkoker som går ut av bilen, tar fram våpen fra bagasjerommet og setter i gang med å plaffe ned alle som sneier borti hans opplagrede følelser av sinne, avvisning og fremmedgjorthet.

Douglas' karakter viser hva som kan skje når labile personer – som det finnes en del av i ethvert samfunn – har våpen for hånden. Religiøse ekstremister av alle avskygninger, enten de skyter på abortklinikker, homofile eller satiriske mediefolk, må også kunne kalles labile, ettersom de føler seg hevet over samfunnets lover og regler og dermed har passert terskelen for selvtekt.

LES OGSÅ: I denne delstaten får blinde bære våpen

Våpen i hånd

Den nevnte lobbyorganisasjonen NRA er så fundamentalistisk i sitt våpensyn at de til og med vil tillate personer på FBIs terrorliste å kjøpe våpen.

Samtidig er amerikanernes forhold til våpen en kompleks sak. Kontinentet ble erobret fra indianerne med våpen i hånd. Siden har våpen forsvart friheten og demokratiet, ifølge dem som ikke vil ha innstramminger. Mens den andre siden sier at våpnene gjennom hele USAs historie har gitt amerikanerne følelsen av at de kan tvinge sin rett gjennom med makt.

Både Canada, Storbritannia og Australia har strammet kraftig inn på liberale våpenlover, med tildels vekslende hell. Antallet dødsofre i disse landene var langt lavere enn i USA også før de strammet inn. Dette tyder på at noe av problemet sitter i den amerikanske kulturen – uavhengig av våpenpolitikken.

LES OGSÅ: Obama skjerper kampen for strengere våpenkontroll

Vådeskudd

Men dette gjelder ikke alle typer saker: En trebarnsmor i Wisconsin ble i april skutt av sin to år gamle sønn mens hun kjørte bil. Gutten satt i baksetet, der han fant et våpen som han avfyrte i ryggen på moren.

Under to måneder tidligere ble en kvinne i Florida skutt i ryggen av sin fire år gamle sønn mens hun kjørte bil.

Når selv små barn dreper sine egne mødre med vådeskudd, er det vanskelig å benekte sammenhengen mellom den ekstreme tilgangen på våpen og de ekstremt høye drapstallene.

Men det hindrer ikke at mange prøver på det.