Novgorod: Første påskedag og første mai falt sammen i Russland i år. Foran Leninstatuen utenfor Kreml i Novgorod, var en stusslig flokk samlet under røde flagg og faner. Natten før hadde minst hundre ganger så mange stått som sild i tønne i Sofiakatedralen og feiret Kristi oppstandelse.
Det går an å føle respekt for de idealistiske få som holder fast ved troen på kommunismen – i motsetning til tidligere KGB-agent Vladimir Putin.
LES OGSÅ: En skremt bjørn
For bare 30 år siden var plassen foran Kreml stappfull av folk som markerte arbeidernes dag – og Sofiakatedralen var ateistmuseum. Kristendommen er tilbake i Russland, og ikke minst i påsken blir det synlig.
Folkelig
Om ikke alle er blitt troende, så er de folkelige påsketradisjonene hentet fram igjen. Dekorerte påskeegg og påskekaker var til salgs overalt, og ble også servert i Hotell Volhovs spisesal. Påskeaften gikk en lang strøm av folk til byens mange kirker, der egg, kaker og vin ble satt fram på bord utenfor kirken. Med jevne mellomrom kom prestene ut og velsignet maten.
Mange tok veien inn i kirken for å vise den døde Jesus sin respekt og takknemlighet ved å bøye seg og kysse ikonet på den blomstersmykkede forhøyningen inne i kirken. De ivrigste kom tilbake til midnattsmessen.
Men mange satt nok hjemme og tok fatt på påskematen etter at fasten var slutt ved midnatt. De kunne følge påskeliturgien på fjernsynsskjermen, enten fra den lokale katedralen eller fra Frelserkatedralen i Moskva.
LES OGSÅ: Kirken er Putins verktøy
I Novgorods katedral var den lokale guvernøren til stede på gudstjenesten. Han korset seg ikke under seremonien. Det gjorde derimot Vladimir Putin da han sammen med 5.000 andre deltok i påskenattsliturgien i Frelserkatedralen.
Pussy Riot
Foran alteret i denne kirken var det Pussy Riot for fire år siden framførte sin spott mot president Putin og kirken. De fem medlemmene er forlengst ute av fengsel, og stort sett virker det som de er glemt i Russland.
Men rett utenfor Russlands grense ble spottevisen deres i år gjentatt av artisten Moddi – på trappen til Oscar 2. sitt kapell like ved Grense Jakobselv.
LES OGSÅ: For krass for kirkerommet
Om det var de obskøne ordene i teksten eller den politiske brodden mot Putin menighetsrådet sa nei til å få framført i kirken, vet vi ikke. Selv om teksten formelt sett er en bønn til jomfru Maria, er det tvilsomt om den egner seg for framføring i en kirke. Kirketrappen er for øvrig fra gammelt av stedet for kunngjøringer til folket.
Hellig dåre
Alle som besøker den røde plass i Moskva (rød har ikke noe med kommunisme å gjøre, rød er på russisk et synonym for vakker), legger merke til Basilkatedralen med sine farge- rike løkkupler. Den er viet til Sankt Basil, den hellige dåren som levde på Ivan den grusommes tid (må ikke forveksles med Sankt Basil den store).
Basil pleide å gå naken, selv midt på vinteren, og refset stadig de mektige i samfunnet – ikke minst tsar Ivan selv. Tsaren både fryktet og respekterte ham. Han utførte grove og sjokk- erende handlinger for å få fram budskapet – som å kaste stein på de rikes hus.
LES OGSÅ: Ikke lett å forstå Russland
Da Pussy Riots Yekaterina Samutsevihch holdt sin forsvarstale i retten, sa hun at punkbandet var yurodstvo. Dette er det russiske ordet som betyr «hellig dåre» – og viser at gruppen er seg bevisst at de vil stå i tradisjonen fra Basil. Deres sjokkerende handling er ment å vekke folk opp til å tenke – og det var sammenvevingen av kirkemakt og statsmakt de protesterte mot.
Stat og kirke
I treenighetsklosteret i Sergiev Posad står bildet av den hellig Sergiev som velsigner Moskvafyrsten Dimitri foran slaget mot mongolene. Siden den gang har kirke og tsar stått sammen og gjensidig støttet hverandre. Det er i denne tradisjonen Putin plasserer seg. «Kirken gjør mye for å ta seg av de presserende sosiale problemer og bevare landets inter-etniske og inter-religiøse fred», sa Putin i sin hilsen til kirken denne påsken.
Men den ortodokse kirken har altså også en annen tradisjon: Refseren som bryter med de etablerte normer for å minne om kirkens grunnleggende verdier. Det var denne tradisjonen som ble representert på kirketrappen i Grense Jakobselv.