Det kvoterte kjønn

Det er ingen hemmelighet at det finnes en «usynlig hånd» i rekrutteringen til styrerom, ledende stillinger og i arbeidslivet generelt. Nye studier viser for eksempel at selv om kvinner og menn oppfører seg likt som ledere, blir de systematisk vurdert forskjellig allerede når de søker jobber.

De tre studentene Amir Reza, Sara Skaslien Paulsen og Marianne Klopbakken, på Markedshøyskolen Campus Kristiania, har studert holdninger i norsk finansnæring. De skrev for halvannet år siden i Aftenposten kronikken «Stereotypiene styrer rekruttering». De hadde snakket både med kvinnelige og mannlige ledere om deres tanker rundt rekruttering, og skriver blant annet: «Vi fant ut at dersom en kvinne har samme adferd som en mann, for eksempel ved at hun hever stemmen og er tydelig, vil hun ofte bli tolket negativt på grunn av dette».

Store internasjonale studier viser at som jobbsøkere blir kvinner systematisk vurdert som mindre kompetente enn menn, selv med identiske søknader og CV-er.

LES OGSÅ: Kirkens egne aktivister drev fram likestilling

Posisjoner og lønn

Likestillingstallene fra Statistisk sentralbyrå for 2014 viser samme trend. Selv om vi er kommet langt på flere områder, som politikken, i styrerommene og i deler av organisasjonslivet, er det fortsatt store skjevheter. 64,2 prosent av norske ledere mellom 22 og 66 år er menn, mens kun 35,8 prosent er kvinner. I 2014 var gjennomsnittslønnen for norske kvinner 338.900 kroner, mens menn hadde en snittlønn på 503.600. Disse tallene er ekstra skjeve fordi flere kvinner jobber deltid. En god del av dem ufrivillig.

For å motvirke dette har vi i Norge i mange år hatt et bredt spekter av tiltak for å motvirke mannskvoteringen. Sagt med andre ord: Tiltak for å motvirke menns favorisering av sitt eget kjønn både når det gjelder lønn, posisjoner, vurdering av kompetanse og ansettelse i fast jobb.

LES OGSÅ: Kirkens kvinner

Opposisjonen

I dag går tre Ap-kvinner ut i Vårt Land og oppsummerer en rekke kvoterings- og likestillingstiltak som nå er blitt borte. De mener at hvert enkelt tiltak ikke er så ille. Men de peker på at summen vil få betydning.

De to regjeringspartiene har over tid foreslått å fjerne – eller fjerner – flere konkrete tiltak for å demme opp mot mannskvotering. Dette var trolig også grunnen til at blant annet Ap og KrF sydde sammen en likestillingspakke i Stortinget, som hele opposisjonen stilt seg bak, mot regjeringens vilje.

LES OGSÅ: Den muslimske feministen

Det mest interessante er at Erna Solberg selv har vært mot enkelte slike endringer, som fjerning av fedrekvoten. Landsmøtet i Høyre vedtok det likevel.

LES OGSÅ: Pappaen som steller heime

Menn har alltid vært overrepresentert i det offentlige liv, og har sørget for at denne tradisjonen har fortsatt. Det interessante er at de to kvinnelige partiledere i de to regjeringspartiene ikke anerkjenner at dette er en form for mannskvotering, og at den trenger tunge mottiltak.

LES OGSÅ: For mange kristne kvinner har manglende likestilling i kristne miljøer gått på trone løs