Nyheter

Tviler på om homofili-avklaring gir ro i kirken

Denne uken går Kirkemøtet inn for vigsel av likekjønnede. Omdømmeekspert har ingen tro på at det vil skape ro i kirken.

Oddbjørg Aasen Bjørdal har fulgt Den norske kirke i en årrekke. Først som journalist, nå som leder i kommunikasjonsbyrå. I en uke framover følger hun spent med på hva som blir behandlet av saker, og hvilke vedtak som blir fattet på Kirkemøtet i Trondheim, som åpner i dag.

– Jeg ser en kirke som arbeider godt med viktige spørsmål, men som strever på ett område, sier omdømmeeksperten.

– Vil utløse nye debatter

Aasen Bjørdal ser en folkekirke som prøver å gjøre seg relevant for folk flest, men som i tiår har balet med én stor og krevende sak:

Behandlingen av de som har en annen seksuell legning enn majoriteten.

– Nå skal Kirkemøtet behandle saken om vigselsliturgi for likekjønnede. Mange håper dette spørsmålet skal få en avklaring, men vedtaket i Trondheim vil utløse nye debatter, så det blir ikke ro.

LES ALLE SAKENE OM KIRKEMØTET HER

40 år etter «starten»

Kirkemøtet kommer til å gjøre et historisk vedtak. Likekjønnede par skal ønskes velkommen til vigsel i kirken på lik linje med heterofile par.

Avgjørelsen kommer 40 år etter at Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile ble stiftet – og 40 år etter at den første gudstjenesten spesielt beregnet for homofile ble arrangert.

Åpen kirkegruppe så dagens lys fire år etter at kong Olav sanksjonerte endringen i straffeloven som opphevet det norske forbudet mot homoseksualitet. 14. april 1972 opphørte kriminaliseringen av homofile og lesbiske.

Homofili-striden har pågått siden 1972:

Piler som peker nedover

2015-tallenes tale for Den norske kirke viser at:

• 34.116 personer ble døpt – noe som er en nedgang sammenlignet med året før.

• 61.871 gudstjenester ble avholdt - om lag 1000 færre enn året før.

• 5,76 millioner kirkegjengere møtte opp på gudstjenestene – noe som viser en svak nedgang i oppslutning.

– Striden rundt homofiles plass i kirken har tatt bort mye oppmerksomhet om kirkens mangslungne arbeid, sier kommunikasjonsrådgiver Oddbjørg Aasen Bjørdal som driver selskapet AB Media.

– I det perspektivet, hva blir kirkens viktigste oppgave framover?

– De må klare å alminneliggjøre kirken, de må klare å skape en positiv nysgjerrighet – og de må vise fram det viktige arbeidet de driver på lokalplanet, i menighetene, sier Aasen Bjørdal, som selv var kandidat til vervet som leder i Kirkerådet i 2006.

LES OGSÅ: Åpen folkekirke vil ha dobbel vigselsliturgi

– Skulle gjerne hatt ro

Sølvi Lewin var bispekandidat da Tunsberg bispedømme skulle velge ny biskop i 2013. Soknepresten i Re ble valgt inn i bispedømmerådet i 2011 og hun har de siste fire årene vært med i det regionale rådet, i Kirkemøtet og i Kirkerådet. Lewin tilhører mindretallet det som nå er et kirkelig mindretall i samlivssaken.

– Om det blir ro i kirken etter at Kirkemøtet nå gjør vedtak om ny liturgi for likekjønnede? Personlig skulle jeg ønske det, men trolig er det for mye å be om, sier Lewin.

LES MER: – Vi kan få dobbel inngåelse av ekteskap, mener teolog 

Soknepresten sier hun kan leve godt med et kirkemøtevedtak som sier at kirken skal ha to liturgier.

– Men de som ønsker at kirken bare skal ha én liturgi for alle, har mer driv. Vi andre er mer resignerte.

LES OGSÅ: Frykter partipolitikk i Den norske kirke

Hvor mange kvinner er det? Hvor gamle er de? Sjekk vår interaktive grafikk.

Bygger på realitetsorientering

Når flertallet i Kirkemøtet etter all sannsynlighet vedtar en tilleggsliturgi for likekjønnede på årets møte, bygger det på en realitetsorientering.

Dersom Kirkemøtet avviser vedtaket fra Bispemøtet om liturgiendring, så må de 12 biskopene i Den norske kirke behandle saken på nytt. Dersom Bispemøtet opprettholder sitt vedtak, må Kirkemøtet behandle vigselssaken på nytt – og da kreves det to tredjedels flertall for å få gjort et gyldig vedtak. Nå trengs det bare simpelt flertall.

Den nye vigselsliturgien skal utarbeides av Kirkerådet, Bispemøtet og Nemnd for gudstjenesteliv. Den bredt sammensatte teologiske nemnda utarbeider forslag til liturgi, og fremmer dette for Kirkerådet, som så sender liturgiforslaget til Bispemøtet for vurdering. Til slutt legges den nye liturgien fram for avgjørelse i Kirkemøtet den siste uka i januar 2017.

LES OGSÅ: Dette er Kirkemøtet

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter