Spøkelset 
i abortdebatten

Dagsnytt atten mandag kveld: Professor i barnemedisin Ola Didrik Saugstad møter Ap-politiker og tidligere barneminister Anniken Huitfeldt. Utgangspunktet for debatten er kronikken Saugstad skrev i Vårt Land i romjulen.

Her hevder han at «abortloven har fjernet det etiske alvoret ved en abort og dermed fjernet fosterets verdighet».

Han skriver også at «en god lov må få frem at abort er et valg». Han viser til behovet for å unngå «utilsiktede utglidninger som fosterreduksjon av en frisk tvilling eller sortering av fostre med tilstander man ikke skulle like».

LES MER: Stadig flere velger bort foster med hjertefeil

«Gammel diskusjon»

I studio sier Saugstad at han ikke tror det er behov for store forandringer i abortloven. Han ønsker «i hvert fall én setning om at det må være en avveining mellom kvinnen og fosteret».

– En slik avveining handler om at noen andre skal ta stilling til om kvinnen skal bære fram barnet. Da er det en nemnd eller leger som skal bestemme det, innvender Huitfeldt.

– Jeg har ikke tatt opp dette med nemnder, og jeg sier ikke nødvendigvis at det skal være noen andre som skal bestemme dette for kvinnen, protesterer Saugstad.

– Hvis du skal ha inn disse setningene er det jo noen andre enn kvinnen som skal bestemme, insisterer Huitfeldt

Saugstad: – Jeg er ikke enig i det.

Huitfeldt: – Hvem skal bestemme da? Dette er en gammel diskusjon som handler om kvinnens rettigheter.

Saugstad: – Jeg har aldri vært motstander av kvinnens rettigheter. Min agenda har vært å løfte fram at fosteret har en verdi. Jeg har aldri vært tilhenger av å innføre noen nemnder.

LES MER: – Verden ramlet sammen da vi fikk beskjed om at barnet vi ventet var sykt

«Taqiyya.»

Referatet er ikke dekkende for alle temaene i diskusjonen, men viser tydelig at abortnemnden er det store spøkelset i norsk abortdebatt. Henvisninger til fosterets menneskeverd blir møtt med et kontant: Kvinnen skal bestemme. Ikke en nemnd.

Slik høyreekstreme tror at muslimers hyllest av demokrati og menneskerettigheter egentlig er «taqiyya» – løgn for å komme i posisjon til å islamifisere Norge – synes venstresiden i abortdebatten å tro at bak henvisninger til fosterets menneskeverd ligger et ønske om å gå tilbake til nemndsystemet.

Det er sannsynligvis ikke et bevisst stråargument. Det er reell tro, basert på tidligere posisjoner.

Men abortdebatten burde være forbi dette ståstedet. Heller ikke Kristelig Folkeparti går inn for å innføre et nemndsystem. De vil ha en abortlov som «legger fosterets rett til liv til grunn, og at avgjørelser knyttet til liv og helse tas i dialog mellom pasient og lege.»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke behov for lovendring.

Ingen erfaringer gir grunn til å tro at en nemnd er bedre i stand til å beskytte et fosters rettigheter enn barnets egen mor. Et viktig poeng er derfor at moren skal få den informasjonen hun trenger for å ta et informert valg.

I Tyskland har man en lov som gir den samme retten til selvbestemt abort fram til 12. uke som vi har i Norge. En vesentlig forskjell er nettopp at kvinnen skal få rådgivning tre dager før inngrepet. Det er også krav til innholdet i denne rådgivningen.

Antakelig trenger vi ikke lovendring i Norge for å få dette til. Abortloven fastslår allerede i første paragraf at samfunnet skal «sørge for at alle får etisk veiledning, (...) for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig».

Ikke et «privat syn»

Det som mangler, er først og fremst regler som sikrer at denne veiledningen gis før inngrepet foretas. Vitnesbyrdene fra kvinner som opplever at de ikke fikk dette, er altfor mange.

Innvendingen mot slik rådgivning vil sannsynligvis være den samme som vi møtte i reservasjonsdebatten: En abortsøkende kvinne er i en sårbar situasjon. I en slik situasjon skal ingen få moralisere over kvinnens valg, ved å gi uttrykk for sitt private syn på fosterets menneskeverd.

Men fosterets menneskeverd er ikke et «privat syn». Det ligger bak lovens egne erklæringer om at dette er et «etisk» spørsmål, og at et lavest mulig aborttall er ønskelig. Statsminister Erna Solberg var ikke ekstrem da hun i reservasjonsstriden fastslo at spørsmålet om abort var et «spørsmål om liv og død». Nesten alle politikere vil ha lavere aborttall. Det er bare så få som vil begrunne det.

Utviklingen i mulighetene til å sortere mennesker før fødselen, og kommersielt press fra den medisinske industrien, gjør det nødvendig med en ny og fordomsfri debatt om det norske regelverket. Den bør ikke avspores av skremsler om det gamle nemndspøkelset.

Likte du denne artikkelen? Følg kommentator Alf Gjøsund på Facebook.