Rasist? 
Nei visst.

Det er viktig å kalle noe rasistisk når det faktisk er det. Bare på den måten kan vi synliggjøre strukturell forskjellsbehandling i et samfunn, som igjen forsterker makt og maktesløshet.

Bare da kan vi begynne å gjøre noe med det. Vi må også se rasisme i samtiden for å kunne hindre fremtidige overgrepet.

Fullstendig tabu

Å kalle noen rasist, eller noe rasistisk, er i norsk offentlighet fullstendig tabu og noe som slår tilbake på anklageren.

Han eller hun blir på et blunk ansett som verre enn den som anklages: Politisk korrekt kanskje. Ute etter å kneble meningsmotstandere. Sikkert finansiert av den formuende anti-rasistbevegelsen.

LES OGSÅ: – Flyktningjentene hates av både nordmenn og innvandrere

Noe suspekt er det i alle fall over deg.

Etnisitet og kultur

Hvorfor er det blitt sånn? Delvis fordi den ekstreme høyresiden, spesielt her i Norden, for lengst sluttet å snakke om rase og hudfarge, men vektlegger heller etnisitet og kultur.

Det er ikke lenger hudfargen som gjør andre underlegne eller at de ikke passer inn. Det er kulturen, det er religionen, det er verdiene.

Det kan fremstå som sakligere utenpå. Men det er fremdeles det samme som pågår.

Kan framstå som sutring

Det er ikke heller ikke lett å snakke om strukturell diskriminering av grupper i et samfunn som dyrker individet og egeninnsatsen: alle kan hvis de bare vil nok.

Menneskelig misère, fattigdom eller utenforskap defineres litt for raskt som et personlig ansvar, fremfor å være et sosialt problem vi alle har ansvar for.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Det gjelder også påstander om rasisme: Å hevde seg diskriminert i dag kan fremstå som en unnskyldning, som å klage eller sutre.

Det finnes da andre med mørk hud/som er muslim som har suksess? Hvorfor har ikke du?

Akkurat som det meste annet blir krympet ned til ditt eget ansvar og valg, så blir også dette: Å hevde seg utsatt for rasisme, eller å si eller gjøre noe som er rasistisk. Det er fristende å tro på dette.

Alt annet krever mye, av oss alle, kollektivt og sammen.

Linn Stalsberg

Journalist og forfatter