Unioner i 
motvind?

Dette valget er litt spesielt på den måten at det kan skape sitasjoner som det kan ta år å ordne opp i. Skottland er nevnt og der kan Nicola Sturgeon og nasjonalistpartiet ta så mange seter at kravet om selvstendighet melder seg med full tyngde. For åtte måneder siden sa 55 prosent av skottene nei til selvstendighet, men hva skjer dersom de nå får mer enn 50 representanter i den skotske nasjonalforsamlingen?

Høyst sannsynlig blir det ikke noe klart flertall ved morgendag­ens valg, og da må britene gjøre det samme som så mange andre: nemlig danne en koalisjon. Det måtte de gjøre for fem år siden, da greide de konservative å lure med seg liberaldemokratene inn i en klart borgerlig regjering.

LES OGSÅ: Den jødiske arbeidarprinsen

Nederlag

Vi som er vant med koalisjoner og mindretallsregjeringer vet at de ofte tilbyr bitre nederlag til noen av deltakerne. Og britene som ikke har trent så lenge på slike regjeringer, har ennå ikke glømt at liberaldemokratenes leder, Nick Clegg, lovte at studieavgiftene ved landets universiteter ikke skulle økes.

Men det gjorde de og dermed startet liberaldemokratenes nedtur på meningsmålingene. Likevel, selv et lite parti kan i spesielle situasjoner få mye makt og innflytelse.

Det er nå 308 år siden Skottland, noe motvillig og tverr, gikk inn i en union med England og ble da United Kingdom. Nå kan denne unionen komme i fare, og så har vi den andre og store europeiske union, kan den ta til og vakle?

LES OGSÅ: Ønsker ny valgordning

Ikke elsket

EU er ikke høyt elsket og respektert på Doversiden av Den engelske kanal, og trolig var det for å skaffe ro at statsminister David Cameron foreslo at EU-saken etter valget skal settes på dagsorden, drøftes grundig og deretter legges ut til folkeavstemning i 2017. Og kanskje saken da er ute av verden?

Nå har briter og nordmenn kranglet om dette siden tidlig sekstitall. I sitt digre verk om Vestens historie skriver den ­tyske historikeren Heinrich ­August Winkler at Norge de facto er med i EU, men slik kan man ikke se på britenes situasjon. Underlige og sære oppfatninger trives på den britiske høyreside der mange mener EU er et snedig tysk prosjekt for å seire der Adolf Hitler tapte for 70 år siden.

I EU-saken er Labour-opposisjonen litt enklere, og det har fått kanslerinne Angela Merkel til å ta kontakt med partileder Ed Miliband. De kom utmerket overens, og de fleste er lei britiske debatter om EU. Men det er ikke til å komme forbi at britene er i en spesiell situasjon, og det er derfor de har opprettet et spesielt forhold til USA.

Indianer Churchill

De to ­engelsktalende imperier har mange felles interesser, og Winston Churchill meldte fra at hans stridslyst skyldtes at han via sin mor var åttendels cherokee-­indianer (han ville dermed ikke ha noe problem med å melde seg inn i dagens cherokee-organisasjoner som krever at en 32-del av blodet skal være indiansk).

Mye er annerledes

Men vi er kommet fram til 2015, og mye er blitt annerledes. Ikke bare er det lenge siden Sir Winston ble lagt i sin grav på kirkegården i landsbyen Bladon, ikke så langt fra Blenheim Castle – det er 50 år siden for å være nøyaktig – men Storbritannia er også blitt mindre. Land som tidligere ble herset med av koloniherrene i London, har nå vokst seg store og sterke, se bare på milliardstatene India og Kina.

Framtida er blitt mer usikker og det kan være at unioner ikke lenger er så populære. Sannsynligvis spiller den greske krise en liten rolle i dagens Europa, men det er mange land i Sør-Europa som sliter – og ser vi på listen over framtidige søkerland til EU, ja, så er den lista kort med navn som Bosnia og Hercegovina, Serbia, Kosovo og Albania. Ingen av disse kommer til å betale mer inn til felleskassa enn de får ut.

Og hvordan vil situasjonen i Middelhavet påvirke de polit­iske holdninger? Vi liker jo ikke å se at hundrevis av mennesker drukner, men egentlig har vi har intet alternativ – bortsett fra å hjelpe dem der de er nå. I dagens situasjon nytter vel ikke å tilby en union? Men mistemning blir det nok av.