Det offentlige kontoret Sex og Samfunn underviser årlig alle tiendeklasser i Oslo. De gjør en stor og viktig jobb. Allikevel traff ikke undervisningen min datter eller vennene hennes da klassen hadde besøk. Hun fortalte at hun opplevde det veldig invaderende å måtte tre kondomer på plastpeniser i klasserommet, å bli informert om analsex, porno og andre muligheter. Budskapet de fikk var at alt er greit: tidlig debut, sen debut, porno, ikke-porno, sølibat, tilfeldig sex, trofasthet, hetero, homo, trans, anal, vaginal, oral. Det gjelder bare å finne sine egne grenser og ta en beslutning: Hva vil jeg? Hva er jeg klar for?
Når Sex og Samfunn sier at alt er greit, er det fordi ingen skal få skamfølelse. Hvis noen har debutert som 13-åring og har et aktivt seksualliv i ungdomsskolen, skal de ikke føle at de er dårligere enn andre. Og hvis gutter i klassen ser på porno, kan man ikke si at porno er no’ dritt. Sex og Samfunn vil ha kommunikasjon med alle, lista må ligge lavt. Intensjonen er god.
LES OGSÅ: #her går grensen
Avmoralisert seksualliv
Det er ingen som er uenige i nytten av seksualopplysning, men det er heller ingen selvfølge at den skal være som i dag. Helt fra starten har den offentlige seksualopplysningen vært et politisk og ideologisk prosjekt. Den inngikk i et sosialistisk program som skulle frigjøre folket fra en hemmet kultur, til naturlig frihet og lykke.
I flere tiår var Karl Evang en av de nasjonale strategene og ledet Helse- direktoratet. På 30-tallet kunne han si at hovedmålet var å utrydde de metafysiske og religiøse innslag i seksualmoralen. Idealet var et avmoralisert seksualliv basert på naturvitenskapelig saklighet. Evang og arbeiderpartistaten fikk forme seksualopplysningen slik den ble i det moderne Norge. Han var formann av Sosialistiske legers forening – foreningen som i 1971 opprettet kontoret som i dag er Sex og Samfunn. Den politiske interessen ligger i å få ned antallet kjønnssykdommer, uønskede graviditeter og aborter. Moralen er: Har du lyst, har du lov, bare du er opplyst og bruker kondom.
Jeg tror det er et stort sprik mellom denne politiske moralen og det foreldre ønsker å si til barna sine. Hvor mange vil si til sin 15 år gamle sønn eller datter: «Hvis du har lyst å prøve sex med en venn eller en fremmed, jevnaldrende eller eldre, så må du gjerne det hvis sjansen byr seg. Og du må gjerne ha tilfeldig sex hvis det er det du trenger i kveld. Det er helt greit, så lenge du føler deg klar.»
Følg oss på Facebook og Twitter!
«Outsourcing»
I motsetningen til Evang og den offentlige seksualopplysning, har jeg et metafysisk syn på seksualiteten. Det betyr ikke at jeg ikke anerkjenner biologi. Tvert imot. Jeg tror at mennesket er både kropp og sjel, og at hele mennesket har et mål. I motsetning til den offentlige seksualopplysningen tror jeg ikke at nytelsen bør utskilles som et adskilt gode. Alt henger sammen, og noen ganger er også askese en vei mot målet.
Det handler ikke om at jeg er prippen og de er frigjorte. Det handler om at jeg har et annet syn på hva mennesket er. Mot denne bakgrunnen fremstår den offentlige seksualopplysningen ikke som nøytral, men som politikk basert på materialistisk hedonisme.
LES OGSÅ: Ber om fritak fra undervisning om homofili og surrogati
Dessverre har det offentlige nærmest monopol på seksualundervisningen fordi de aller fleste foreldre «outsourcer» denne delen av oppdragelsen.
Etter klassebesøket fra Sex og Samfunn tok jeg kontakt med kontoret deres. De ble oppriktig glade. Foreldre tok nemlig aldri kontakt. Sexologen jeg snakket med var oppgitt over at foreldrene overlot alt til skolen og statlige etater. De opplyser fordi ingen andre gjør det, forklarte han, og fortsatte med en utfordring: «Det er opp til dere foreldre å gi ungdommene holdninger, vi skal bare være et supplement.»
Den utfordringen synes jeg vi skal ta. Det som gjelder i kulturen – og fra statlig opplysningshold – er ikke bare et skille mellom sex og reproduksjon, men også et skille mellom sex og kjærlighet. Som formidling til en hel generasjon, er dette et historisk eksperiment. Hvordan det vil virke, aner vi faktisk ikke. Antakelig vil noen subkulturer klare å videreføre holdninger, andre vil det ikke.
Grenser gir spenning
Jeg vet i alle fall hva jeg ønsker å videreføre. Sex handler ikke om at du kan nyte hva du vil, med hvem du vil, når du vil, så fremt du ikke skader noen. Det handler om å dele det mest intime, om noe som ikke bør ødsles bort. Det handler om hengivenhet og det handler om et begjær som noen ganger må tøyles. Men det finnes i alle fall grenser – uten grenser ville det heller ikke være noen spenning.
LES OGSÅ: Får ikkje fritak frå data
På trikken hjem fra Sex og Samfunn leser jeg i metodeboken deres om kjønnssykdommer, smittefare og forhåndsregler. Jeg går lei, jeg tar heller opp Knausgaard. Han skriver: «Var det slik at lyset som lyste verden opp og gjorde den begripelig, samtidig tømte den for mening?» Jeg tror han har et poeng. I stedet for klinisk opplysning basert på seksualitet som statlig styringsobjekt, skulle jeg ønske at ungdommen leste Haugtussa av Garborg, at de leste Tolstoj, Hamsun, Singer, Vesaas, Knausgaard og alle de andre. Slik kunne de kanskje få redskaper til å forstå begjærets mening innenfor den menneskelige erfaring.
Det neste jeg kommer til å gjøre nå, er å informere skolen til barna mine om at jeg ønsker en alternativ undervisning. Den de får i dag er langt fra nøytral. Den kan snarere uttrykkes med sitatet som pryder utestedet i gata vår: Your body is not a temple. It's an amusement park. Enjoy the ride!