Nyheter

Midtøstens stormakt

Med atomavtalen rett før påske er Iran godtatt som Midtøstens nye stormakt. Flere enn Israel har grunn til å være bekymret.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Det var ikke annet å gjøre enn å inkludere Iran i det gode selskap gjennom en avtale, slik USA og samarbeidspartnerne nå legger opp til. Alternativet ville være et stadig mer isolert Iran som fortsatte med å utvikle atomvåpen – noe som ville ført til et kjernefysisk våpenkappløp i Midtøsten.

Men dermed bidrar vi til å etablere Iran som Midtøstens dominerende makt. Landet får beholde sitt atomprogram – bortsett fra de siste stegene på vei til atomvåpen. Å nesten være en atommakt er også en maktposisjon. Selv om det virker sterkest å true med atomvåpen man har, er det heller ikke ueffent at andre vet at man kan ha dem om et års tid.

Atomvåpen

Atomvåpen er ikke til for å brukes. Atomvåpen er til for å true med. Dette er erfaringen fra tiårene med kald krig og kjernefysisk balanse mellom Sovjet og USA. Det er ikke fordi Iran kommer til å legge Tel Aviv i grus med atomvåpen at Israel har grunn til å frykte et kjernefysisk bevæpnet Iran. Det er fordi et Iran med atomvåpen vil svekke Israels posisjon drastisk.

Siden Israel på 70-tallet ble Midtøstens eneste atommakt, har nabolandene ikke angrepet, mens de i årene før stadig gikk til krig. Det viser atomvåpnenes virkelige funksjon: De er et virksomt ris bak speilet. Men vi ser også atomvåpnenes begrensning: De har ingen effekt mot ikke-statlig terror og mot geriljagrupper i nærområdet. Hamas og Hizbollah lar seg ikke skremme av våpnene fra Dimona.

LES OGSÅ: Israel nekter for å ha spionert på atomforhandlingene.

Men med et atomvæpnet Iran vil Israel ikke lenger være alene som atommakt i området. Da vil Israels strategiske posisjon være avgjørende svekket. Det er dette Netanyahu frykter – med god grunn. Men siden Israel ikke innrømmer at de har atomvåpen, kan han ikke gå ut med denne reelle frykten. I stedet maler han et nytt holocaust på veggen, og blir av omverdenen beskyldt for å være en krigshissende dommedagsprofet.

Men det er ikke Israel som er Irans hovedfiende, selv om det omtales som «den lille Satan». Iran er allerede i krig med hovedfienden Saudi-Arabia. Krigen utkjempes i Syria, Irak og Jemen gjennom stråmenn, og dreier seg om hegemoniet i Midtøsten. Saudi-Arabia frykter Irans atomvåpen minst like mye som Israel.

LES OGSÅ: Ingen påskefred i Jemen

Gammel kultur

Hva er det lederne i Iran vil? Det vet vi lite om, men mye kan tyde på at de ønsker å gjenreise Irans posisjon som en betydningsfull makt. Iranere flest er svært bevisste om at de tilhører en gammel og unik kultur. De legger også stor vekt på at de ikke tilhører den arabiske kultur.

Verden møter Iran – eller Persia – første gang gjennom kong Kyros, som beseirer stormakten Babylon og fører jødene tilbake til Jerusalem. Senere er Persia en formidabel motstander for grekerne, deretter for romerne, så for bysantinerne, osmannerne og russerne. Persisk religion påvirket den gresk-romerske kulturen og jødedommen. Som den persiske kirken valgte sin egen monofysittiske versjon av kristendommen, valgte det muslimske Iran shiaversjonen av islam.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Yndlinger i Vesten

I motsetning til de fleste land i Midtøsten, har Iran aldri vært underlagt noen kolonimakt. Men oljealderen satte selvstendigheten på prøve. I 1953 ble den populære og demokratisk valgte statsministeren Mohammad Mossadeq avsatt i et kupp regissert av USA og Storbritannia fordi han hadde nasjonalisert oljeindustrien. Sjah Reza Palevi godtok kuppet, og han og hans vakre dronning Farah Dibah ble yndlinger i Vesten.

Men i Iran visste man godt at herskeren på Påfugltronen var en oppkomling – hans far var offiser i hæren før han oppkastet seg til sjah. De venstreorienterte så ham som en lakei for vestlig kapitalisme, mens presteskapet var fiendtlige til hans sekulariseringsforsøk. I 1979 slo disse kreftene seg sammen og avsatte sjahen. Ayatollah Khomeini kom til makten, slo ned den sekulære venstresiden og etablerte verdens første islamistiske stat. USA bekjempet det nye regimet ved å støtte Saddam Hussein i hans ti år lange blodige krig mot Iran.

LES OGSÅ: «Hitler-argumentet», av Henrik Syste

Middelklasse

Her finner vi mye av bakgrunnen for at Iran er så anti-vestlig. Men samtidig har Iran Midtøstens største middelklasse med vestlige vaner og synspunkter. De holdes nå nede av et konservativt prestestyre. Det går an å håpe at atomavtalen vil styrke de vestvendte, og bane veien for et annerledes Iran.

Det er lett å kritisere atomavtalen og påpeke dens svake punkter. Men hva er alternativet? Det er problemet både for Israel, Saudi-Arabia og oss.

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter