- Vi må våge å diskutere toforeldremodellen

– Foreldrerollen har endret seg ganske mye de siste årene. Blant annet har det blitt lov med en sosial mor i familier med homofile foreldre. Toforeldremodellen, derimot, har ikke staten villet rokke ved, sier Unn Conradi Andersen.

Sosiologen med fersk doktorgrad om familie og slektskap i bagasjen, mener vi nå må tørre å tenke annerledes om foreldreskap.

Hun viser til at norske familiemønstre er i endring, og at stadig nordmenn flere lever i nye familiekonstellasjoner. Spesielt gjelder dette antallet barn som lever i stefamilier, som har økt med over 300 prosent siden 1989.

LES OGSÅ: Mer enn 700 barn ringte alarmtelefonen

Slik vi lever

Likevel snakkes det lite om denne type familier i offentligheten, og vi vet lite om dem, sier Andersen. Hun mener lovverket henger etter og åpner for en diskusjon om ett og samme barn kan ha flere enn to juridiske omsorgspersoner.

– Jeg tar utgangspunkt i levd liv, sånn vi lever nå. Så må vi ta utgangspunkt i hvordan vi skal tenke og snakke disse familiene fram, sier Andersen, og legger til:

– Det viktigste i første omgang er en kulturell anerkjennelse av at disse båndene finnes.

Problematiserer toforelderskap

Hun ønsker seg en større diskusjon om likheter og forskjeller på tvers av familieformer. For selv om flere nye familieformer har kommet til de siste årene, har ingen enda våget å problematisere toforeldre-modellen, påpeker sosiologen.

Hun illustrerer med å sammenligne «regnbuefamilier» (familier med homofile foreldre) og stefamilier: Måten de homofile, som tradisjonelt representerte det store normbruddet i måten å tenke familie på, har vunnet sin kamp for rettigheter gjennom å bli familier som alle andre. Det har ikke skjedd gjennom å ha sprengt det tradisjonelle «kjernefamilie»-begrepet, men å ha tilpasset seg det.

Derfor tar Andersen nå til orde for et familiebegrep som favner flere enn kjernefamilien:

– Det er veldig ulikt hva man legger i en familie. For eksempel lever stadig flere alene, eller med venner. Og selv om homofile nå har har vunnet kampen om tilgang på foreldrebegrepet, mangler stefamilien fortsatt den samme kulturelle og juridiske anerkjennelsen, forklarer hun.

Skjøre bånd

Per i dag vokser 90.000 norske barn opp i stefamilier. Likevel har ikke stefamiliene blitt juridisk anerkjent, slik som homofilt foreldreskap har blitt:

– Vi må huske på at det er veldig sårbart å stå utenfor det juridiske rammeverket, og at vi vet veldig lite om hvordan disse familiene faktisk fungerer, sier Andersen.

Sosiologen uttrykker bekymring over mangelen på juridiske bånd mellom medlemmene i disse familiene:

– Familiebåndene i stefamiliene er veldig skjøre. Både for en steforelder som involverer seg for et barn, og for et stebarn som har fått en sosial tilknytning til ikke-biologiske foreldre over mange år, blir relasjonen veldig sårbar, forklarer hun.

LES OGSÅ: Beskylder samfunnet for dobbeltmoral om Downs

Savnet forbilder

Familien Falch/Holm/Dahl er én av et stadig økende antall «mine, dine og våre barn»-familier i Norge. I en leilighet på Bislett i Oslo lever Christian Falch (43) og Vigdis Holm (41) med til sammen fem barn fra hver sin kant: to tvillingpar på 17 og 18 år og en 13-åring.

Familien kjenner seg igjen i bildet som sosiolog Unn Conradi Andersen tegner opp av at stefamilier ikke anerkjennes kulturelt. Da de etablerte seg som storfamilie for sju-åtte år siden, erfarte de at det var liten hjelp å få:

– I ettertid ser vi tydelig at det tar tid å få en slik familie til å fungere. Vi var ikke forberedt på hvordan det kom til å bli, forteller Holm.

Lite erfaringsdeling

Storfamilien ser problemstillingen med juridisk foreldreskap, men har ikke tenkt så mye rundt akkurat det. De har så mange foreldre og voksenpersoner rundt seg på alle kanter, at de ikke har vurdert manglende foreldrerett som et problem.

Mest av alt skulle de ønske at det fantes mer litteratur om hvordan det er leve i en stefamilie som deres. Slike fortellinger fant Unn Conradi Andersen i sitt doktorgradsarbeid at finnes, men at de sjelden når dagspressen. Hvis de gjør det er de i så fall problemorienterte.

Familien på sju skulle spesielt lest mer om hvordan andre storfamilier skaper struktur i hverdagen. Mor Holm legger til:

– Mer litteratur om emnet hadde også hjulpet følelsesmessig. Det hadde vært en bekreftelse på at det er komplekst å få en slik familie til å fungere. Man er nødt til å la det ta tid.

LES OGSÅ: Kontantstøtten er ikke så viktig lenger

Krevende

Trass i utfordringer ser familien vel så mange fordeler som ulemper med å leve slik de gjør:

– Det kan være krevende å ha så mange mennesker rundt seg hele tiden. Samtidig er den største fordelen å kjenne følelsen av tilhørighet og trygghet blant så mange, sier 17-årige Ulrikke Falch. De andre er enige.