På subsidie-toppen

«Norge er på verdenstoppen i landbrukssubsidier», skrev Høyres Paul Chaffey på bloggen sin i 2012. Den gangen jobbet han i NHO-foreningen Abelia. Han viste til en fersk OECD-rapport med samme konklusjon. Dermed fremstår uttalelsen som et nøytralt utsagn.

Men politisk språk er aldri tilfeldig. Verken til venstre, i sentrum eller til høyre i politikken. Begrepet «subsidiert» er intet unntak. Tvert imot er det et av de mest interessante politiske ord med retorisk klang i nyere tid. Grunnen er at det blir brukt for å sverte eller stemple en næring eller et politisk felt. Dermed framstår det legitimt å kutte i feltet.

FØLG OSS PÅ: Facebook og Twitter

Høyreretorikk

Så tilbake til Paul Chaffey. Til tross for at hans fortid i SV, er han blitt god på tradisjonell høyre-
sideretorikk. Selv om Høyre er litt mindre hard i klypa enn Frp og landbruksminister Sylvi Listhaug, så snakker de to politikerne samme språk: Landbruket blir subsidiert. Subsidier er ikke av det gode. Derfor er det ingen tilfeldighet at de samme to partiene ønsker harde kutt i overføringene til bøndene.

Til sammenligning vil du aldri høre en senterpartipolitiker snakke om «subsidier» av norsk landbruk. I bøndenes eget parti bruker de langt mer nøytrale begrepene som «inntekt» og «overføringer».

«Subsidiespøkelset».

Naturlig nok er det oftest høyresiden som bruker begrepet «subsidier». Årsaken er ganske enkelt at høyresiden ønsker færre statlige overføringer og flere skattelettelser. Likevel er det blitt klart de siste årene at høyresiden ikke er alene om å undergrave politiske områder med å bruke «subsidiespøkelset».

Dessuten er norsk høyreside betydelig mer selektiv i sitt subsidieprat enn konservative og liberalistiske partiet i andre land, der sosialdemokratiet historisk har stått svakere. Den norske høyresiden begrenser seg til enkelte politikkområder som landbruk, distrikter, kultur eller medier.

I Norge hører vi sjelden snakk om subsidiert skolevesen eller oljenæring. Også helsevesenet blir unntatt. Årsaken er at det er bred politisk enighet om et felles helsevesen, i all hovedsak betalt av staten.

Riktignok hevder høyresiden at helsevesenet er «lite effektivt». Derfor bør private aktører få plass i markedet. Slik kan «økt konkurranse» presse offentlig sektor til «økt effektivitet».

Går du derimot til USA, er retorikken rundt helsevesen og helseforsikring en helt annen. Til tross for at flere rapporter slår fast at store deler av amerikansk offentlig helsevesen er langt mer «effektivt» enn det norske.

Men effektivitet er ikke nok for det mektige republikanske partiet. Det står i en tradisjon der offentlig inngripen omtales nærmest som et politisk overgrep. De omtaler dermed offentlig helsevesen og helseforsikring konsekvent for «subsidiert». Dette er også grunnen til at Obama møter stor motstand blant USAs konservative for sin «subsidiering» av den store helsereformen, ofte omtalt som «ObamaCare».

Oljenæringen

Men ett tema er kanskje på vei opp som et mulig krangletema i norsk subsidiedebatt: I takt med økt oppmerksomhet på klima, er også de statlige overføringene til oljenæringen kommet i en subsidiekryssild.

Slik lyder utdrag fra en NTB-sak fra september: «Oljeindustrien i Norge har ingen subsidier, fastslår Solberg. Hun avviser at gunstige avskrivingsregler og refusjonsordninger for leiekostnader på norsk sokkel kan betraktes som subsidier av fossil energi».

I samme sak får Solberg støtte fra Ap og Stoltenberg: «Den tidligere statsministeren avviser i likhet med sin etterfølger at norsk oljeindustri nyter godt av slike subsidier. – Det er en helt meningsløs sammenligning. Ikke noe annet land i verden har høyere skatt på olje og gass enn Norge».

Derimot kan vi lese i samme NTB-sak at Venstre og Miljøpartiet (MDG) mener det er «helt opplagt» at oljeindustrien er «subsidiert». De to viser dessuten til en rapport som konkluderer med «at subsidier til utvinning av kull og olje bør avskaffes». De viser altså til en rapport, som underbygger uttalelsen som et nøytralt utsagn. Konkusjonen er ikke overraskende. De to partiene krever at «subsidiene» fjernes i høstens statsbudsjett.

Neste gang du hører en politiker snakke om «subsidier», bør du blåse i språkbruken og heller stille deg dette spørsmålet: Er dette noe jeg mener fellesskapet skal bruke penger på?

I virkeligheten handler det kun om dette: Hvilket samfunn du ønsker at Norge skal være.