Nyheter

– Imamer i Norge tar ikke opp temaer som appellerer til unge

Imamkritikken fra TV2-journalist Mah-Rukh Ali splitter unge, norske muslimer.

Hamza Ansari, styremedlem i ungdomsgruppen i den norsk-pakistanske moskeen Minhaj-ul-Quran i Oslo, er sterkt uenig i TV2-journalist Mah-Rukh Alis kritikk av norske imamer.

– Dette er en virkelighetsfjern beskrivelse, sier Ansari.

Mandag uttalte Ali til Vårt Land at norske imamer er tause om terror og radikalisering.

– Hver uke under den høytidelige fredagsbønnen har imamene mulighet til å ta avstand fra Den islamske staten og terrorisme, men de er tause om temaet. Det er synd og feigt at de ikke bruker den anledningen og den innflytelsen de har til å kommunisere et budskap mot radikalisering, sa hun.

LES OGSÅ: Beskylder norske imamer for å være feige

– Kjenner ikke til hva som skjer på grasrota

Hamza Ansari mener TV 2-journalisten avslører liten kontakt med moskeer og dårlig oversikt over hva som skjer på grasrotnivå.

– Under fredagsbønnen i vår moské skjer det en kategorisk fordømmelse av Den islamske staten (IS) og andre terrororganisasjoner. Det skjedde sist for et par dager siden under høytiden id, sier han.

– Hvordan foregår denne fordømmelsen? Knyttes den opp mot selve talen, eller blir den uttalt på slutten?

– Både òg, vil jeg si. Noen ganger knytter imamen teamet opp mot Koranen og forklarer det teologisk. Andre ganger blir det fordømt i en bisetning, sier Ansari.

Han mener det blir feil å skulle pålegge imamene å ta opp dette temaet under hver fredagspreken.

– Ulike folk har jo ulike ønsker for hva en tale skal inneholde, sier Ansari.

LES OGSÅ: – Hun vet ikke hva som rører seg i moskeene

Forstår kritikken

Arshad Mubarak Ali, spaltist i Stavanger Aftenblad, nå bosatt i Oslo, er enig i mye av kritikken fra TV 2-journalist Mah-Rukh Ali.

– Imamer i Norge tar ikke opp temaer som appellerer til unge, de reflekterer ikke de tankene og de spørsmålene som de sitter med, sier han.

Mubarak Ali er andregenerasjons innvandrer fra Sri Lanka, og fordi muslimer herfra ikke tilhører én spesiell moské, har han erfaring fra mange miljøer både i Stavanger og Oslo.

Han ser at flere moskeer fordømmer terrororganisasjonene, men at det ikke blir tatt tak i kilden til slik radikalisering.

– Det er enkelt å fordømme, men jeg opplever at få tar tak i utfordringene, konspirasjonsteoriene og holdningene når det gjelder ekstremisme.

Han er klar på at alle imamene ikke kan løpe til mediene for å fordømme hver gang det skjer et terrorangrep, men at de må utvise en klarere holdning til at de muslimske miljøene har utfordringer som det må tas tak i.

– Prekenene handler om ting som skjedde for flere hundre år siden og som oftest blir det brukt eksempler fra imamens hjemland, sier han.

LES OGSÅ: 'Nordnorske muslimer står samlet mot terror'

– Tar ikke tak i problemet

– Er norske moskeer en base for å rekruttere unge til ekstreme miljøer, slik TV 2-journalisten mener?

– Jeg har ikke belegg for å uttale meg klart om dette, men det kan godt være at disse møtes i krokene i moskeene, men først og fremst operere nok i egne miljøer, tror han.

Likevel mener han Alis utspill setter ord på noe viktig.

– Ekstremisme er et samfunnsproblem, og det blir ikke godt nok tatt tak i i muslimske miljøer, sier han.

Arbeid mot ekstremisme

Hamza Ansari i Minhaj-moskeene forstår derimot ikke hvordan TV2s Mah-Rukh Ali kan hevde at moskeene er en base for ekstrem rekruttering.

– Dette har ikke rot i virkeligheten. De aller fleste av disse radikale ungdommene har ikke tilknytning til moskeer, de finner sin egen base. De er kanskje innom for å be, men ikke noe mer, sier han og forteller om ulike prosjekter de har satt i gang for å demme opp om radikalisering. I tillegg til å behandle temaet rent akademisk og teologisk, arrangerer de også temakvelder, seminarer og studiesirkler.

– Vi forsøker både å ha et islamsk perspektiv og et samfunnsperspektiv på temaet og å vise muslimer at terror og ekstremisme ikke har en religiøs forankring, sier Ansari.

Minhaj-moskeen har også har utgitt en fatwa (en juridisk vurdering av hva som i en gitt sak er i overensstemmelse med islamsk lov) mot terror og ekstremisme, og hvor dette begrunnes ut fra islamske primærkilder.

LES OGSÅ: Skape norsk islam?

Liten sympati å spore

 – Men gjelder dette også for andre moskeer i Oslo og landet forøvrig?

– Selv om jeg uttaler meg på vegne av min egen moské i Oslo, kjenner jeg til flere store moskeer. Mitt inntrykk er at også disse fordømmer ekstremisme. Terrororganisasjoner som IS får ingen sympati, sier han.

Han mener Ali skjærer alle imamer over én kam.

– Vi har et bevisst forhold til problemet med ekstremisme, og det er viktig å rose det arbeidet som gjøres, sier han.

– Det er jo en kjennsgjerning at de færreste imamene i Norge ikke snakker norsk, og mange av dem har vært i landet kun i kort tid. Hvilke forutsetning har de for å forstå det norske samfunnet og å kunne guide norske muslimer i deres hverdag?

– Imamer, som alle andre borgere her til lands, har behov for å kunne både språk og kultur. Men dette tar tid. Her er det viktig at moskeene er engasjerte og at imamene blir fulgt opp, sier han.

– Hva med språket – bør ikke fredagsbønnen være på norsk?

– Det er klart at vi sakte, men sikkert må tilby mer på norsk i våre moskeer. Men det er fortsatt svært mange førstegenerasjons innvandrere i våre moskeer. Så utviklingen må skje gradvis.

I Minhaj-moskeen tilbyr de liveteksting av fredagsbønnen på norsk. Dette har de fått gode tilbakemeldinger på, forteller Ansari.

– Og nesten alt ungdomsarbeid i vår moské foregår på norsk, poengterer han.

Føler ikke seg hjemme i moskeen

Aftenblad-spaltist Mubarak Ali mener også at språket er en utfordring, men at dette kan løses ved at en annen holder prekenene.

– Men er det ikke andre arenaer enn fredagsprekenen hvor imamer kan formidle holdninger til dem som går i moskeen?

– Hva som gjøres utenom fredagsbønnen er nok ulikt fra moské til moské. Jeg tror mye av grunnen til at så få bruker moskeene utenom fredagsbønnen, er at de ikke føler seg hjemme der, sier han.

Han tror mange muslimske ungdommer sitter med tanker og spørsmål som det ikke er takhøyde for å si høyt i moskeene.

– Moskeene og imamene må gi sine medlemmer en tilhørighet til samfunnet. De må knytte troen opp mot fellesverdiene i samfunnet, og ikke la det bli en historietime om noe som skjedde på et helt annet sted og i et annet liv, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter