Så er høstjakta i gang, og Høyre og Fremskrittspartiet har fått los. Thorbjørn Jagland skal fjernes som leder for Nobelkomiteen. Frps utenrikspolitiske talsmann Kristian Norheim vil fjerne Jagland på grunn av hans rolle som generalsekretær i Europarådet; Norheim er opptatt av å sikre en mer uavhengig komité.
Høyres parlamentariske leder Trond Helleland er noe mer forsiktig i sine uttalelser, men Høyre og Frp synes samsnakket i denne saken.
Det er legitimt å argumentere mot at generalsekretæren i Europarådet skal sitte i eller til og med lede Nobelkomiteen. Det står fast – selv om det er grunn til å spørre om hvor uavhengig komiteen hadde vært om Høyre og Frp hadde hatt flertallet for eksempel i 2010, da Liu Xiaobo fikk fredsprisen. Regjeringspartienes knefall for Kina da Dalai Lama besøkte Norge denne våren, viste at uavhengighet den gang var et fremmedord.
LES OGSÅ: Hun kan få fredsprisen
Men PRIO-direktør Kristian Berg Harpvikens innspill fortjener en fremtid. Til NTB sier han at Høyre og Frp har valget mellom «å gjøre dette på gamlemåten, nemlig utpeke prominente norske politikere slik at de kan slåss om ledervervet. Dette vil bare føre til ytterligere politisering. Den andre muligheten er å utpeke folk som har kompetanse, både politikere og ikke-politikere, som kan styrke komiteens uavhengighet.»
Haprviken frykter at Stortinget velger «gamlemåten». Dessverre synes han å få rett, når man hører de navn som er lansert på gode og kompetente kandidater, som Jan Petersen, Kjell Magne Bondevik og Knut Vollebæk. Kompetansen er på topp, men hvorfor ikke gripe sjansen og velge en annen vei når det i år er seks år til neste gang det vil bli utpekt et flertall av tre nye komitémedlemmer?
LES OGSÅ: Han kan bli ny leder av Nobelkomiteen
Det er ikke bare kineserne som har hatt problemer med å innse at Nobelkomiteen ikke er det offisielle Norges forlengede arm. En slik oppfatning får naturligvis næring fra komiteens sammensetning.