Den siste Lama

Tenzin Gyatso erobrer ustanselig store oppslag i mediene. Den fjortende Dalai Lama ble mye omtalt i Norge da regjeringen Solberg ikke ville møte ham for noen måneder siden; Kinas press var vellykket. Mange andre land opplever det samme. Nylig kom Sør-Afrika ut som det siste i rekken av land som nekter å innvilge visum til Dalai Lama. Det er ikke første gang Sør-Afrika gjør det, og kineserne står bak også der, til blant andre fredsprisvinner Desmond Tutus umåtelige irritasjon.

Dalai Lama er en ­beskjeden og smilende person, selv om hans begrunnelse for at han skal bli den siste Lama, også kan leses som en selvbevisst manns tale. Til den tyske avisen Welt am Sonntag sier han ifølge NTB at den fjortende Dalai Lama er veldig populær og at det er bedre å avslutte med en populær person enn en svak en som vil bringe skam over Dalai Lama. Han mener den tibetanske buddhismen ikke er avhengig av enkeltpersoner.

Så kan vi fundere på om Dalai Lamas utspill primært er myntet på kineserne. Vil det bli ­lettere for de mistenksomme herskere i Beijing å innvilge tibetanerne noe mer selvråderett etter dette? Selv har han troen på at han i fremtiden kan vende tilbake til Tibet. Han begrunner det med at Kina ikke kan isolere seg selv, men må følge den demokratiske trenden mot et demokratisk samfunn.

Det er slett ikke sikkert at han har rett i dette. Slik det ser ut nå, sikrer Kinas økonomiske og politiske styrke at de som blir isolert, er de som står opp for demokratiutvikling i Midtens rike. Men kanskje vil det bli lettere for Kina å innse at Dalai Lama ikke er en politiker som i det skjulte arbeider for Tibets uavhengighet, bare for at menneskerettene og en smule demokrati igjen skal bli tatt på alvor i det hardt prøvede landet.