Nyheter

– Smertefullt å lese historien om Birkeli

Fridtjov Birkeli bodde på barnehjem fra han var seks år. Da han møtte mamma og pappa igjen etter syv år, kjente han dem ikke igjen.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Lørdag publiserte Vårt Land historien om Oslo-biskop Fridjov Birkelis brå avgang i 1972. Det er NRKs Tomm Kristiansen som har gravd dypt i det tragiske og suksessrike livet til en av det 20. århundrets mest betydelige kirke- og misjonsledere en livshistorie om utroskap, svik og fortielser.

LES HELE HISTORIEN: Dobbeltlivet felte kongens biskop

LES OGSÅ: Hull på verkebyllen

I Kristiansen bok «Biskopens hemmelighet» kommer det frem forhold fra hans barndom som kan være med å forklare hans levnet.

Fridtjov Birkeli bodde på barnehjemmet Solbakken fra han var seks år. Da han kom dit snakket han bedre gassisk enn norsk. Fridtjov var 13 år da mor og far kom hjem fra misjonstilværelsen sin i Madagaskar. Gutten kjente dem ikke igjen.

– Veldig beklagelig

Generalsekretær Jeffrey Huseby i Det Norske Misjonsselskap (NMS) mener Tomm Kristiansen kan ha rett i at oppholdet på misjonens barnehjem var viktig i formingen av Fridtjov Birkelis personlighet.

– Hva tenker du om NMS drift av eget barnehjem, Solbakken, der misjonærbarn bodde i årevis uten nærkontakt med sine foreldre?

– Jeg synes det er dypt tragisk og veldig beklagelig. NMS har tatt et oppgjør med sin tidligere praksis med barnehjemmet på Solbakken og skoleinternatene som sådan. Men det er enda mer tragisk at barn har blitt utsatt for mishandling. Praksisen med internat kan forklares ut fra samtiden, men beskrivelsen av hvordan barna hadde det på Solbakken kan ikke det. For meg virker det uforståelig at dette ikke ble oppdaget og at ingen slo alarm før.

– Kan være sannsynlig

– Tomm Kristiansens beskriver oppholdet på Solbakken som en del av forklaringen på hvordan Fridtjov Birkelis personlighet ble formet. Hva tenker du om det?

– Det er vanskelig å ta stilling til Kristiansens konklusjoner ettersom jeg bare har lest bruddstykker av boken. Det går likevel an å si at der er mange forhold som former oss som mennesker og at barndommen er en av de viktigste. Slik sett kan forklaringen virke sannsynlig. Dersom Kristiansen har rett, vil det kunne virke formildende på Birkeli sine handlinger, selv om de fremdeles ikke kan forsvares, svarer Jeffrey Huseby.

Han er nå generalsekretær i organisasjonen der Birkeli var ansatt i store deler av sitt liv, blant annet som generalsekretær i flere år.

Huseby synes det er «smertefullt å lese historien om Birkeli fordi det jo handler om menneskeskjebner, brutte relasjoner og handlinger vi ikke forventer av en kirkens mann».

– Dersom vi kan lære av historien og den hjelper oss til å forstå dens samtid, har offentliggjøringen en hensikt. Det kan også være hensiktsmessig dersom den avliver usanne rykter, sier han.

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter