Skaffer livgivende vann

Otto Nodeland hadde en anelse om hvor det bar da de første meldingene kom sist lørdag om den omfattende naturkatastrofen på Filippinene. Overingeniøren i Mandal kommunes vann- og avløpsavdeling har beredskap nettopp for slike katastrofer, og i dag er han på vei for å rense vann til syklonofrene.

LES OGSÅ: Fryktet vi skulle dø i Tacloban

Epidemi-fare. – Mangelen på rent vann er noe av det første som blir et problem i denne type katastrofer. Tilgang til drikkevann er livsnødvendig for å overleve. Det trengs som regel også stor innsats for å trygge sanitærforholdene så det ikke sprer seg sykdom, sier Nodeland.

Han frykter dødelige epidemier i katastrofeområdene dersom ikke store mengder vann- og sanitærutstyr kommer på plass svært raskt. Kirkens Nødhjelp skal få i gang fem renseanlegg som totalt kan forsyne 25.000 mennesker med rent vann, i tillegg til at de trolig vil anlegge latriner og andre sanitæranlegg.

Nodeland tror han vet omtrent hva som er i vente. Han har hatt lignende oppdrag blant annet etter tsunamien i 2004, da han jobbet i 14 måneder i Indonesia. I 2010 var han knappe fire måneder i Haiti for å produsere rent vann etter jordskjelvet der. Det har vært krevende jobber, spesielt i Haiti der forholdene var ganske kaotiske og risikofylte.

SE VIDEO: Begraver sine døde

Desperate. – Mange er desperate, spesielt i startfasen når de venter på hjelp etter ekstreme påkjenninger. Det kan være en prøvelse, men vi må bare prøve å konsentrere oss om å gjøre den jobben vi skal gjøre. Vi kan ikke ta inn over oss all lidelsen, da får vi ikke gjort noe, sier 58-åringen.

Det første teamet fra Kirkens Nødhjelp dro i går til de nordlige delene av øya Cebu for å sikre flere tusen mennesker rent drikkevann og sanitære løsninger. Området har til nå mottatt svært lite hjelp. De første tilfellene av tyfoidfeber er allerede registrert ved flere sykehus, og faren for ytterligere spredning vokser for hver dag.

– Folk er desperate etter trygt drikkevann, og har ingen annen mulighet enn å gjøre fra seg der de oppholder seg. I en slik situasjon er faren for vannbårne sykdommer som kolera, tyfoidfeber og dysenteri, overhengende, sier Manfred Arlt, vannekspert i Kirkens Nødhjelp.

LES OGSÅ: [http://www.vl.no/verden/barnehagebarn-floyet-ut-fra-katastrofeomradet/ Barnehjemsbarna

Store kvanta. Otto Nodeland sier at Kirkens Nødhjelp har spesialisert seg på å drifte robust utstyr som kan produsere en stor kvantitet med brukbart vann, framfor å bruke høyteknologisk systemer som leverer mindre mengder vann av reneste kvalitet.

Midt oppe i ingeniørarbeidet har han gjort seg tanker om forskjellen på å dra fra en veldrevet norsk kommune til katastrofeområder i fattige land.

– Vi må være takknemlige for at vi har det så godt og trygt her i Norge. Vi har en tendens til å syte og klage bare vannet blir borte i fem minutter, mens de som har opplevd slike katastrofer er uendelig glade og takknemlige bare de får fem minutter med vann i springen, sier Nodeland, som synes han personlig får mye igjen for å bistå med sin ekspertise i katastrofearbeid.

Det har vært massiv kritikk av at det har tatt altfor lang tid å få fram bistand til tyfonofrene. Ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA er nærmere 12 millioner mennesker berørt av tyfonen Haiyans herjinger, mens over 920.000 mennesker er blitt hjemløse. 243.600 hus ble jevnet med jorda.