Med kirkegården som hjemmebane

Selv har han vært på mer enn 1.900 av landets 2.000 kirkegårder.

– Kirkegård er kultur, og kirkegårder betyr noe for nær sagt alle mennesker. Kirken er for mange, men kirkegården favner alle, fastslår mannen som i 30 år har vært Kirkedepartementets kirkegårdskonsulent.

Tirsdag 28. desember fyller Helge Klingberg 70 år, og nyttårsaften har han siste dag i jobben.

Han mener at kirkegårdene er undervurdert som kultursteder:

– En kirkegård er både minnested og rekreasjonssted for mange mennesker. Jeg tror det er mentalhygienisk godt for folk å gå på kirkegården. Det er beroligende. Her kan vi tenke ut tanker som ikke kan tenkes i travle gater.

Pynter mer. – Treffer du mange på kirkegårdene?

– Flere enn før. Og folks trang til å pynte på gravene har aldri vært større enn nå. Mitt hovedsynspunkt har alltid vært at kirkegårder først og fremst skal være vakre og funksjonelle.

– Er norske kirkegårder vakre?

– Ikke alle, men flere og flere blir det. Det som ofte skjemmer kirkegårdene er de ustelte gravene. De er det veldig få av nå. Og de som driver kirkegårdene, som oftest kirkelig fellesråd og noen ganger kommunen, har også gjort sitt for å øke pyntestandarden. Kvaliteten på både kirkegårdsbetjening og -administrasjon er blitt kraftig forbedret de siste årene

Men Klingberg er skuffet over gravmonumentbransjen:

– På kirkegårdene er ingen regler om stygt og pent, og når det gjelder gravene er vi helt prisgitt folks smak og leverandørenes tilbud. Mange av gravmonumentene som nå settes opp er vulgære, fulle av glitter, stæsj og polerte flater som får prisene opp - og kvaliteten ned, fastslår den avtroppende departementale kirkegårdskonsulenten.

LES HELE INTERVJUET MED HELGE KLINGBERG I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE TIRSDAG 28. DESEMBER.

[ Den kan du kjøpe i PDF-utgave her. ]