– Noen meldte seg inn i MDG på grunn av naturvern, andre på grunn av klimakampen. Når de to grunnhensynene kommer i konflikt, så blir det debatt, sier Teodor Bruu, nasjonal talsperson i Grønn Ungdom.

I dag åpner Miljøpartiet De Grønnes (MDG) landsmøte på Fornebu. På oppløpssiden har debatten rast i interne partifora.

LES OGSÅ: Varsler abortkamp som kan gjøre MDG til et av Stortingets mest abortliberale parti

– I praksis et «hardt nei» til ny vindkraft

En gruppe på 22 delegater har sendt inn en resolusjon som Bruu mener går langt i å si nei til alle nye vindmølleparker på land.

«Utbygging av vindkraft på land begrenses sterkt, og konsentreres til områder der det alt er utbygget industri», heter det i resolusjonen.

– I praksis er det et hardt nei til utbygging på land. Veldig få slike områder er egnet for vindkraft i Norge, sier Bruu.

Ledelsen i Grønn Ungdom vil derfor foreslå å endre hele resolusjonsteksten.

– Verden må produsere fire-fem ganger så mye fornybar kraft som i dag for å klare null utslipp i 2050. Da kommer vi ikke utenom å bygge ned noe natur, sier Bruu.

LES OGSÅ: Fattige er lei av å ta imot de rikes søppelfjell

Støttes av tunge navn

Grønn Ungdom vil møte hard motstand. Resolusjonen har nemlig blitt stemt fram til behandling av delegatene på forhånd.

Og den har blitt heiet fram av tunge navn som fylkesleder Birgitte Sterud i Viken – et av MDGs største fylkeslag – og partiets første stortingsrepresentant, Rasmus Hansson.

Det er Erik Reitan, styremedlem i Vestland MDG, som fronter forslaget:

– Det koker rundt vindkraft, spesielt på Vestlandet. Jeg vil ha et omforent landsmøtevedtak som tydeliggjør grenseoppgangen mot naturvernhensyn, så vi kan svare velgerne i valgkampen.

LES OGSÅ: Vindmøller og kraftkabler ga klimastrid på SVs landsmøte

Folkelig motstand

I mars la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram sin anbefaling om hvilke områder som egner seg for vindkraftutbygging. Den vakte reaksjoner blant innbyggere i utpekte områder.

Den folkelige motstanden ga vind i debatten på vårens landsmøter. Rødt sa nei til nye vindmølleparker, et splittet SV vedtok stans for alle nye vindkraftsøknader i påvente av en nasjonal plan. Også miljøorganisasjonene har vært splittet.

– Mange opplever dette som dramatisk nå, fordi de ikke har forstått at vindkraft innebærer vesentlige naturinngrep her i Norge. I Danmark står vindmøller ved en motorvei, i Norge på fjelltopper i uberørt natur, sier Reitan.

Han begrunner sitt ståsted med hensynet til biologisk mangfold, men også frilufts- og reiseliv spiller inn.

LES OGSÅ: Sp-veteran: – Sp og MDG må snakke sammen

MDG er allerede restriktive

Reitan avviser at han tar til orde for et «hardt nei».

– Det er ikke min intensjon. Det er mulig å bygge ut i mindre skala enn vi har gjort til nå, i områder som alt er bygget ned. Landsmøtet må føle seg fram til hva det kan samles om. Jeg tror et ganske stort flertall står på en restriktiv naturvernlinje, som samtidig anerkjenner klimadilemmaet.

MDG har allerede programfestet «en restriktiv politikk» for vindkraft på land og ønsker «en ny nasjonal plan for fornybarutbygging som hindrer ødeleggelse av verdifulle natur- og friluftsområder».

For drøye tre uker siden vedtok landsstyret en energiresolusjon som vil ha stans i nye vindkraftkonsesjoner på land fram til en «nasjonal ramme er vedtatt».

LES OGSÅ: Svalbard opplever nå de største og raskeste klimaendringene på planeten

Grønn Ungdom: – Ikke tid til slike hensyn

Teodor Bruu mener klimakrisen ikke gir oss tid til å gjøre som Reitan vil:

– Klimakrisen er global. Vi må bygge ut langt mer – og ikke bare for å nå Norges klimamål. Det er bare vindkraft på land som er teknologisk mulig og billig nok per nå. Vi bør lytte til fagfolkene i NVE. De har veid hensynene og valgt ut 13 av rundt 40 vurderte områder.

Reitan mener derimot at vindkraften som vil være bygget ut innen 2021 vil gi nok tid til å finne energiløsninger som tar mer hensyn til naturvern.

– Potensialet for energieffektivisering i industrien tilsvarer nesten all kraften som trengs for å elektrifisere hele Norge. Klarer vi samtidig å bygge opp havvind, kan vi levere masse fornybar kraft til kontinentet.