Klima

Dumper millioner søppeltonn

I seks år har søppel fra Canada blitt stående på Filippinene. Vesten har eksportert store mengder søppel til utviklingsland i en årrekke.

– Canada bommet på fristen 15. mai. Og vi vil ha redusert diplomatisk tilstedeværelse i Canada til søppelet deres er på skip på vei dit, uttalte den filippinske utenriksministeren Teodoro Locsin på Twitter natt til torsdag.

De 100 konteinerne med blant annet voksenbleier og plastposer ble fraktet til Filippinene av et privat canadisk selskap i 2013, og har siden stått i havn. Filippinene krever at canadiske myndigheter skal hente søpla hjem og gjenvinne det på egen hånd. I fjor sendte Filippinene 1.400 tonn søppel tilbake til Sør-Korea av samme grunn.

Kina forbød import av plast

I 2018 eksporterte europeiske land 1,18 millioner tonn plastsøppel til Asia. Fram til 2018 var Kina det største mottakerlandet og sto for 45 prosent av all plastimport. Men det året nedla de importforbud.

– Slike diplomatiske konflikter har ikke vært fremtredende hittil, fordi søppeleksporten er blitt håndtert i disse landene, om enn ikke alltid på tilfredsstillende måte. Men da Kina sa nei til å ta imot mer, ble det et spørsmål om hva i alle dager man skulle gjøre, sier Helge Brattebø, professor på NTNU.

LES MER: – Plastkampen slåst ikke med klimakampen

Har ikke oversikt

I 2018 fastslo en rapport fra Verdensbanken at kun 10 prosent av søpla i lavinntektsland blir gjenvunnet. Ofte er det de mest verdifulle delene som blir gjenvunnet, mens resten blir dumpet på en søppeldynge.

– Vestlige land har vært fornøyd med å «gjenvinne» i utviklingsland, hvor vi ikke helt har oversikt over hva som er reell utnyttelse av materialene, sier Brattebø.

Lite bærekraftig

Han mener praksisen er svært lite bærekraftig. I tillegg finnes det en menneskelig kostnad.

– De har oftest ikke behandlingsanlegg med avansert teknologi, og må basere seg på manuelt arbeid. Da kan menneskene bli eksponert for miljøgifter, sier Brattebø.

Kina stoppet importen av plast fordi store deler av det var av for lav kvalitet. Professor Brattebø mener praksisen er uetisk.

– Det hadde vært bedre hvis vi hadde hatt et system hvor vi sikret at avfallet ble håndtert skikkelig og kostnadseffektivt i den tredje verden, innenfor et kretsløp. Men da må vi være sikre på at det skjer, sier han.

LES MER: Tvinga til å lage matlov av resteforslag

Etikken er enkel

Brattebø mener Vesten må vurdere hvordan vi produserer varene våre for å gjøre dem mer gjenvinnelige. I tillegg mener han media må gjøre mer for å opplyse forbrukere om at avfallet deres ikke nødvendigvis blir resirkulert.

– En ting er teknologien og økonomien, den er fryktelig uoversiktlig. Etikken er mye enklere, mer prinsipiell, konstaterer han.

Plastavtale

Fredag 10. mai ble det vedtatt en avtale, med stor innsats fra Norge, der man skal forby import av plast som ikke umiddelbart kan gjenvinnes innen 2021. Brattebø er svært positiv til avtalen, og at Norge skal fremme bruk av teknologien vi bruker til plastgjenvinning her hjemme.

– Det er svakheter også i det norske systemet, en del av plasten greier vi ikke håndtere på god måte, men norsk plastavfall er stort sett i gode hender, sier han.

Vil være utfordrende

Han er klar på at det vil ta tid å sette avtalen i verk.

– Det vil nok ta tid, og sikkert være utfordrende for mange land. Man skal ikke bare ha mottak og behandlingsanlegg, men bygge opp hele verdikjeden med innsamling av plast. Det krever et helt system og struktur. Det tok tid i Norge også, sier Brattebø.

I utviklingsland tror han teknologiske løsninger vil blande seg med forbedringer i det eksisterende systemet.

– En annen viktig faktor er at mye av avfallshåndteringen i Asia skjer i uformell sektor. Samlere går rundt og samler opp plast hver for seg, leverer til returmarked, og får penger for det utenfor det formelle systemet, sier professoren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima