Skal SV si nei til vindmøller på land? Dette var et av de store stridstemaene på helgas landsmøte. Noen tok til orde for å si nei av hensyn til vern av ­miljøet, mens andre mente all klimavennlig energi må bygges ut når samfunnet skal omstilles fra ­oljeavhengigheten.

Endte i vindkompromiss

Resultatet i lørdagens votering ble et slags kompromiss.

Landsmøtet landet på at man skal stanse behandling av alle nye ­vindkraftsøknader fram til det er utarbeidet en ­nasjonal plan for vindkraft. ­«Denne planen må sikre verdifulle ­naturområder, biologisk mangfold og urfolks rettigheter.»

De vedtok også å ­utsette ­konsesjonsbehandling av v­indkraftsutbygging i samiske områder til rettssituasjonen til samene i området er avklart.

Til slutt landa de også på at vindkraft i hovedsak må eies av det offentlige.

«Vindkraft må i likhet med stor vannkraft eies av det ­offentlige. I dag er det ingen ­begrensning på hvor stor ­andel av et vindkraftverk som kan være på private eller uten­landske hender. SV mener det må innføres krav om at minst 2/3 av det enkelte vindkraftverk eies av det offentlige. Når konsesjonene går ut skal en eventuell videreføring hjemfalle staten.»

LES OGSÅ: SV-veteraner krever: Vri oljefondet over på fornybar energi

Stans i oljeleting

I resolusjonen som ble vedtatt gikk de også inn for elektrifisering av flere av dagens toglinjer og at de samme linjene skulle være testlinjer for hydrogentog. De vedtok at Norge må sette i gang en satsing på havvind, med overføringsnett til andre land. De presiserte at målet her skulle være mer effektiv og fornybar energibruk, ikke eksport.

I oljepolitikken forsøkte Sosialistisk Ungdom å få ­gjennom en sluttdato for olje­produksjon 2030, året da ­utslippene må være halvert for at vi skal kunne nå målet om kun 1,5 graders temperatur­økning. Det fikk de ikke, og 
blant annet nestleder Kirsti Bergstø ­advarte mot en slik sluttdato. I stedet gikk landsmøtet inn for å stanse ny oljeleting og at det ikke skal deles ut flere tillatelser.

SV vedtok også at inntekter fra veiprising og bompenger stort sett skal brukes på tiltak som kan få ned bilbruken.

LES OGSÅ: Denne saken splitter Kaski og Fylkesnes

Utenlandskabler

Den andre store klimarelaterte striden på landsmøtet gjaldt utenlands­kabler. Flere, blant annet nestlederkandidat Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken, tok til orde for at utenlandskabler er positivt og at kraftutveksling med andre land er nødvendig for å få til en grønn omstilling. ­Norge kan være et grønt ­batteri for Europa, samtidig sikres energiforutsigbarheten gjennom mulighet for import.

Salen var derimot mer ­skeptisk, og nyvalgt nestleder Torgeir Knag Fylkesnes med flere fikk landsmøtet med på å fastslå at norsk vannkraft skal brukes til industri i Norge og til å gå mot videre utbygging av utenlandskabler.

Begge sider i denne debatten var uansett enige om at man skal avvente videre utbygging til man har vurdert konsekvensene av kablene som alt er planlagt, og de var også enige om å gå mot North Connect-kabelen.