Vil ha enklere kirkestruktur, men er uenige om hvordan

Det viser oppsummeringen av den brede, høringen om veivalg for Den norske kirkes fremtidige kirkeordning.

Det er, ikke uventet, stor uenighet om styring og ledelse av den lokale kirke og om presten eller en annen skal være daglig leder i soknet. Også i spørsmålet om arbeidsgiveransvar – særlig for prestene – er det svært delte meninger.

LES MER: Støtter seg på ferdige svar frå toppen om hvordan kirken skal organiseres

Mer frikoblet kirke

Det er medlemmene av Kirkemøtet som velges i disse dager, som skal ta stilling til den lange rekken av spørsmål om organisering av Den norske kirke når den blir mer frikoblet fra staten.

Kirke­rådets sekretariat har systematisert og sammen­fattet høringssvarene.­ Neste­ ­stasjon er Kirkerådets møte kommende uke, som skal trekke de første konklusjonene fra høringen og legge en plan for videre saksgang. Veivalg-saken kommer til behandling på Kirkemøtet i april 2016.

LES MER: Slik rives kirken løs fra staten

Én eller to arbeidsgivere?

Kirkemøtet har tidligere vedtatt at «felles arbeidsgiveransvar» er et mål når folkekirken etter separasjonen fra staten selv skal utforme en kirkeordning. I dag er prestene statsansatte og har bispedømmene som arbeidsgiver. De øvrige ansatte har i hovedsak kirkelig fellesråd, menighetsrådens fellesorgan i de enkelte kommuner, som arbeidsgiver.

79 prosent av dem som har deltatt i den kirkelige høringen, mener at alle ansatte i soknet bør ha den samme arbeidsgiver. Men det er delte oppfatninger om hvor arbeidsgiveransvaret bør være forankret:

• 49 prosent mener at alle som arbeider i soknet bør ha fellesrådet eller prostirådet som arbeidsgiver.

• 29 prosent mener at alle som arbeider i soknet bør ha bispedømmerådet som arbeidsgiver.

• 22 prosent mener at dagens blandingsmodell bør videreføres.

LES MER: Vil gi folk en trygg kirke

Ikke avgjørende med én linje

Presteforeningen «ser det som ønskelig, men ikke avgjørende, at kirken i fremtiden får én arbeidsgiverlinje».

Prestenes største fagforening mener det er av avgjørende betydning «ut fra tilsyn, faglig ledelse og rekrutteringshensyn» at prestene er ansatt av Den norske kirke nasjonalt, og med «de fleste arbeidsgiverfunksjoner lagt til bispedømmet og prosten».

KA, arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen som organiserer Den norske kirkes fellesråd, mener derimot at alle, også prestene, må ha soknet som sin arbeidsgiver.

[ LES ALT OM KIRKEVALGET HER ]

Vil unngå konkurranse og konflikter

KA og mange andre argumenterer dessuten for at organisering i én arbeidsgiverlinje vil bidra til å unngå parallelle, potensielt konkurrerende strukturer og konflikter.

«Virksomhetene må samtidig være store nok til å sikre nødvendig profesjonalitet i arbeidsgiverrollen og nødvendig fleksibilitet i personalforvaltningen», skriver KA i sin høringsuttalelse.

KA og mange argumenterer for at Den norske kirke i fremtiden får færre og større fellesrådsenheter, fortrinnsvis med hjelp av kommunereformen.

88 prosent av de som har deltatt i høringen går inn for videreføring av dagens ordning med to organer for soknet – menighetsråd og fellesråd.

På spørsmål om endring av oppgavefordeling mellom menighetsråd og fellesråd, velger nesten halvparten svaralternativet «nei», mens 40 prosent vil styrke menighetsrådet og bare 3 prosent fellesrådet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Todelt styring og ledelse

I dag er styring og ledelse i Den norske kirke lokalt todelt: Prestetjenesten har sin egen styrings– og ledelsesstruktur, mens den øvrige virksomhet er underlagt soknets organer, og ledes av en daglig leder.

47 prosent av de som har svart, mener at andre enn prest bør være daglig leder i soknet. 37 prosent mener at «prest kan, men ikke må» og 13 prosent at «prest bør være daglig leder».