Enormt gruppearbeid skal gi ny kirkeordning

ASKER/OSLO: – Dette har vært et gedigent gruppearbeid, sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø.

Han har sendt ut den såkalte­ «veivalg-høringen» til 1.235 ­menighetsråd, 435 kirkelige ­fellesråd, elleve bispedømmeråd og mange andre, slik at de kan få si sin mening om hvordan Den norske kirke skal organiseres i fremtiden.

Tusener involvert

Blant de mange tusen som har mottatt høringsspørsmålene, er Erik Haugen i Asker menighetsråd.

– Dette er ikke for hvermannsen. Det har vært vanskelig å sette­ seg inn i problemstillingene,­ sier han.

Det knirker i stoler og bord. I Asker samler en gruppe menn og kvinner seg rundt papirene. Blant spørsmålene som skal ha svar, er disse:

• Bør bispedømmerådet opprettholdes som rådsorgan på bispedømmenivå, og hva skal i så fall være bispedømmerådets rolle i kirkestrukturen?

• I hvilken grad bør arbeidsgiverfunksjoner fordeles på de ulike organer?

Kirke-Norges største gruppe­
arbeid

Torsdag er siste frist for å svare­ på høringen om hvordan Den norske kirke skal rigges på 
nytt.

– Kirke-Norges største gruppe­
arbeid er en god betegnelse på arbeidet vi holder på med. Man inviterer alle som vil ha en mening til å bidra ut fra sitt ståsted, og så tar noen mer regi enn andre,­ sier Anne Louise Tveter.

Hun er medlem i Asker menighetsråd. Siden hun har erfaring fra både Oslo og Sør-Hålogaland bispedømmeråd, fikk hun oppgaven med å lage utkast til ­høringssvaret.

Erik Haugen har sittet mer stille­ på stolen. Selv med erfaring fra to perioder i rådet, har mange av spørsmålene gått over hodet på sivilingeniøren.

– Jeg har vært på møtene der dette er blitt diskutert, og jeg har prøvd å lese dokumentene, sier han.

Viktig, men vanskelig

– Er 
det noen av spørsmålene som har engasjert deg mer enn ­andre?

– Nei, jeg kan ikke si det.

Men menighetsrådets arbeid er han engasjert i. Haugen sa ja til å sitte i rådet fordi han ser hva kirken betyr for enkeltmennesker. Haugen er opptatt av at folk skal ha en trygg kirke de kan komme­ til, spesielt dersom de er ensomme eller opplever tøffe tider med for eksempel samlivsbrudd. Når menighetsutvikling står på sakslisten, tar han ofte ordet.

Den fremtidige kirkeordningen, derimot ...

– Jeg har ikke den faglige bak­
grunnen som gjør at jeg kan ­argumentere med tyngde. Sam­tidig ser jeg at det er innmari viktig at kirken finner en struktur som er effektiv til å kunne spre budskapet. Vi må unngå maktkamper som det fort blir i institusjoner, sier han.

– Legg ned fellesrådet

Men med Anne Louise Tveter i spissen­ tegner menighetsrådet i Asker det nye kirkekartet slik i sitt ­høringssvar:

• Kirken skal ha tre nivåer: Sokn (menighet), bispedømmeråd og kirkeråd/kirkemøte. Fellesrådene­ (råd på kommunenivå) bør rett og slett legges ned.

• For å få mer styrbare og billigere administrasjon vil de ha færre medlemmer på Kirkemøtet (Den norske kirkes «storting») og i bispedømmerådene.

• Videre vil de at menighets­rådene skal velge hvem som skal sitte i Kirkemøtet, og ikke alle som er medlem i Den norske kirke, slik som ordningen er i dag. Men alle medlemmer skal kunne stemme på hvem de vil ha i menighetsrådet, slik som i dag. Dermed blir det indirekte valg til Kirkemøtet.

• Blant hovedsynspunktene er at «Menighetsrådene har hatt for liten innflytelse over økonomi og personell i dagens struktur, noe som strider med tanken om ­soknet som kirkens grunnenhet.­ Menighetsrådene har kunnet lage planer, men ikke styre økonomi eller ansettelser og bruk av personellressurser», skriver Asker menighetsråd.

Har bedt om forlenget frist

I Kirkerådet (Den norske kirkes sentraladministrasjon) sitter Ole Inge Bekkelund og mottar uttalelsene fra høringen.

– Til nå har nærmere 750 
instanser svart. I mange tilfeller har flere menighetsråd og 
felles­råd gått sammen om å 
sende ­høringsuttalelser, sier 
avdelingsdirektøren.

Høringsfristen er torsdag 4. juni, og mange svar ventes i løpet av noen timer. Dessuten har en del bedt om forlenget frist.

Forspillet til høringen er at ­politikerne har vedtatt nedbygging av statskirkeordningen. ­Etter at Stortinget i 2017 har vedtatt forvaltningsreformen for «et tydelig skille mellom staten og kirken», skal folkekirken selv sjøsette en ordning for en folkekirke mer fri fra staten. Innen år 2020 skal alt dette være på plass.

Høringstrøtthet i kirken

Svein Arne Lindø, Kirkerådets valgte «statsminister», er vel kjent med at mange på den kirkelige grasrota­ har gått lei av alle høringene.

– Denne høringen blir ikke den siste fram mot en kirke fristilt fra staten og med en ny kirkeordning på plass. Den prosessen skal være sluttført før 2020, og det gjenstår en god del stasjoner før alt er på plass.

De neste høringsrundene må ikke bli for brede, er Lindø tydelig på. Men han er trygg på at det var riktig at så mange fikk muligheten til å svare i denne runden.

– Dette er problemstillinger som angår mange på alle nivåer­ i kirken. Det skal tas så viktige ­beslutninger om fremtidens kirke­ at det er viktig å involvere så bredt som mulig. Vi i Kirkerådet har et oppriktig ønske om å lytte til hva folk mener.

Så konkret som mulig

– Men er dette temaer som opptar og er viktige for kirkens liv på lokalplanet?

– Ja. Vi har forsøkt å gjøre problemstillingene så konkrete som mulig. Temaene handler om hvordan kirken skal ledes og styres lokalt, hva slags ordninger det skal være for tilsetting og arbeidsgiveransvar, og hvordan maktfordelingen skal være mellom de ulike nivåene i kirken.

For eksempel når en ny prest eller diakon skal tilsettes, er folk opptatt av hva slags innflytelse de har på valget, mener Lindø.

– Jeg tror vi får tilbake et ­tydelig signal om at den fremtidige kirke ikke må bli for sentralstyrt, spår lederen.

Lindø sier at Kirkerådets sekretariat får «en kjempejobb» når den enorme mengden av høringssvar nå skal systematiseres, bearbeides og formuleres inn i nye dokumenter. Svarene vil gi grunnlag for at Kirkemøtet kan ha første­gangsbehandling av veivalg-­saken i april neste år.

Ingen rolig sommer for Kirkerådet

I Kirke­rådets sekretariat må det jobbes­ på høytrykk gjennom sommeren­ for å få systematisert og sammen­fattet høringssvarene.­ Neste­ ­stasjon er Kirkerådets møte i september.

– Er det mange av hørings­instansene som har gitt uttrykk for at «dette er for vanskelig» ­eller «dette har vi ikke forutsetninger for å mene noe om»?

– Nei. Jeg har foreløpig sett gjennom om lag 80 høringssvar, og slike innvendinger har jeg ennå ikke registrert, sier avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund.

Opptil 20 siders svarbrev

Tvert imot har mange laget meget omfattende svar. Noen har svart kort på de 27 konkrete spørsmålene, mens andre har svart mye mer utfyllende. Noen har skrevet opptil 20 sider, forteller direktøren.

– Hvilke temaer har vekket størst engasjement?

– Det er et stort spenn i meninger. Særlig stort engasjement er det om finansiering av kirken, kirkelig struktur, størrelse på soknene og relasjonen mellom kommune og kirke. Mange er også opptatt av om prestene skal ha et annet tilsettingsorgan og en annen arbeidsgiver enn andre kirketilsatte.

‘Vor kristne arv’

Grunnlovsendringene 21. mai 2012 endret relasjonen mellom staten og Den norske kirke. Fra den dagen har Norge ikke hatt en statsreligion.

Bakgrunnen for grunnlovs­endringen var kirkeforliket, der alle Stortingets partier i 2008 gikk inn for en betydelig avvikling av statskirkeordningen.

Men Den norske kirke har fortsatt en ­
særskilt forankring i Grunnloven, der det står at «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv».

Den nye grunnloven fastslår også «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten».

Nedbyggingen av statskirkeordningen og overføring av ­ansvar og myndighet til «kirken selv» er en skrittvis prosess. Kulturdepartementet gjennomførte høsten 2014 høringen «Staten og Den norske kirke – et tydelig skille».

Må plassere arbeidsgiveransvaret

Et mål for regjeringen er at kirken skal overta arbeidsgiveransvaret for de kirkeansatte som nå er statsansatte, fra 1. januar 2017.

En ny lov for Den norske kirke­ skal være på plass innen den 
tid.

Fra 2017 flyttes også kirkeøkonomi-ansvaret fra staten til Kirkemøtet, som får en ramme­bevilgning og selv må foreta 
prioriteringer.

Kirken står etter den tid fritt til å organisere seg. Den norske kirke må derfor selv vedta en omfattende kirkeordning.

Vårhalvåret 2015 er det gjennomført en bred høring om 
«Veivalg for fremtid kirkeordning», som skal følges opp og munne ut i endelige vedtak i Kirkemøtet.