– Vil få svar ved neste valg

På Kirkemøtets siste dag stemte et knapt flertall på 55 mot 51 ned forslaget om en valgordning bare med partilister. Dermed ble følgende løsning vedtatt: Menighetsrådene nedsetter en komité på tre personer som nominerer en fellesliste med kandidater til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet. I tillegg kan Åpen Folkekirke og andre grupperinger som ønsker å stille med egne lister, gjøre det. Men ordningen med nominasjonsliste som har vært der i lang tid, blir ikke fjernet.

Nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad synes det er fornuftig at Kirkemøtet ikke haster fram en valgordning som mer ligner partipolitikken.

– Denne ordningen tvinger ikke fram at man organiserer kirkepolitiske partier. Valget vil vise om det vil være mange som er interessert i å organisere lister. Hvis det skjer, kan det tale for at man kutter ut ordningen med nominasjonsliste, sier han.

LES OGSÅ: Kirkemøtet er delt i to når det gjelder fremtidig valg­ordning for kirkevalget.

Regel eller unntak

Men Hegstad mener også at det motsatte kan skje, at én liste sammensatt av en nominasjonskomité blir normalen, slik det var før kirkevalget i 2015. Men med dagens ordning mener Hegstad at man sammen med nominasjonslister også vil ha som en sikkerhetsventil i valgordningen at det er mulig å stille egne lister for grupper som ønsker det.

– Spørsmålet er hvordan man fortolker kirkevalget i 2015, om det var et unntakstilfelle, eller om det var begynnelsen på en ny normalordning. Det kan gå begge veier. Dette har vært argumentet for oss om ikke ønsket å avskaffe nominasjonslister nå, at man ikke trekker for store konsekvenser av dette valget.

Leder for Åpen Folkekirke Gard Sandaker-Nielsen mener at løsningen som Kirkemøtet endte med å vedta, blir en dårligere valgordning for velgerne.

– Å fjerne nominasjonskomitéene ville vært et viktig steg på veien mot et bedre kirkedemokrati, sa han fra Kirkemøtets talerstol mandag.

I sitt innlegg om saken søndag understreket han at Åpen folkekirke gikk til valg for å bidra til å utvikle Den norske kirke som en demokratisk organisasjon.

– At vi stilte egen liste bidro til å synliggjøre en uenighet som på ingen måte var ny. Det var også tydelig at velgerne hadde lyst til å stemme på oss.

Sandaker-Nielsen understreket søndag at han var rimelig sikker på at det ville kommet flere lister hvis nominasjonsordningen ble nedlagt. Ellers ville Åpen Folkekirke fått rent flertall både i bispedømmerådene og på Kirkemøtet.

– At dere som ikke liker retningen vi drar Den norske kirke i, frivillig vil gi oss all makt, tror jeg ikke på, sa han.

LES OGSÅ: Levende folkekirke lever fortsatt

To flere i Kirkerådet

En annen sak som ble avgjort mandag, var sammensetningen av Kirkerådet. Kirkerådet hadde foreslått at rådet ble utvidet med to ikke-geistlige medlemmer, fra 15 til 17 medlemmer. På den måten vil rådet bestå av elleve leke medlemmer, én fra hvert bispedømme. I tillegg vil rådet bestå av fire prester, én lek kirkelig ansatt og én biskop.

I sin innstilling var komiteen delt, med et flertall som ønsket at hele spørsmålet ble utsatt til neste kirkemøte. Da skal også ordningen for valg til Kirkerådet behandles. Men dette advarte mindretallet sterkt imot, og viste til at hvordan valget skal foregår, vil være avhengig av hvilken sammensetning rådet har. Knut Lundby fra Oslo sa det under debatten på følgende måte:

– Alle de i salen her som har vært med på valg til Kirkemøtet opp gjennom, tror jeg kan underskrive på at det kan utarte seg nesten til tombola. Det er så mange tilfeldigheter, fordi det er så mange hensyn som skal samkjøres mellom ulike kategorier og valgrunder. Det er dette vi må unngå.

Lundby mente også at det er viktig at det kommer på plass én lek representant fra hvert bispedømme fra 2019, siden viktige avgjørelser om kirkeordning og fordeling av ressurser skal fattes framover.

Forslaget om å utvide rådet med to medlemmer, ble vedtatt. Harald Hegstad mener dette vil gjøre valget enklere, siden hvert bispedømme da velger sin leke representant.

– Kombinasjonen av valgregler og sammensetning som vi hadde, var kompleks. Nå blir dette mer oversiktlig, sier han.

I tillegg er Hegstad glad for at vedtaket også innebærer at lederen for Utvalg for ungdomsspørsmål får tale- og møterett i Kirkerådet.

LES OGSÅ: Biskoper skal ikke velges direkte

Vedtak på vedtak

Disse sakene ble også endelig vedtatt mandag:

Ny forskrift om medlemsregister. Kirken skal ikke lenger ta utgangspunkt i folkeregisteret. Målet med forskriften er også å øke datasikkerheten på opplysningene og fastsette hvem som er databehandlingsansvarlig.

Ordning for samisk valgmøte.

At VID vitenskapelige høgskole tar over Kirkelig utdanningssenter i nord.

En resolusjon med følgende ord til statsministeren: «Kjære statsminister: Vær modig! Vis gjestfrihet i ord og handling. Sørg for en anstendig flyktning – og asylpolitikk.»

Søndag kveld gjorde Kirkemøtet endelig vedtak i saken om hvordan Den norske kirke skal finansieres. Forslaget som betyr at dagens finansieringsordning skal fortsette, fikk 78 stemmer. Forslaget om full statlig finansiering fikk 25 stemmer og ble nedstemt. Til slutt søndag kveld ble hele innspillet til tros- og livssynslov vedtatt med 99 mot fem stemmer.