Kirke

– Vi skylder migranter en unnskyldning

Professor Ray Bakke mener kristne migranter har blitt oversett av vestlige kirker. Torsdag utfordret han kirkeledere til å ikke bare hjelpe, men også lære av og inkludere migranter i egne sammenhenger.

– Migrasjon bringer verden hit, men vi har ikke tatt det på alvor. Det er en lettelse at kirkene og misjonsorganisasjonene blir fortalt at vi må tenke annerledes, sier Lemma Desta, som er prosjektleder i flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges Kristne Råd.

Han er strålende fornøyd etter at professor Ray Bakke fra Chicago underviste for kristenledere under en fagdag på MF Vitenskapelige Høyskole 10. oktober. Temaet for arrangementet var kirke og misjon i byer. De fleste deltakerne var kirke- og organisasjonsledere fra frikirkelige sammenhenger.

LES OGSÅ: Arne Viste møtt med jubel av menigheten

Beklager ignorering

Professor Bakke har brukt store deler av livet sitt på å studere verdens storbyer og har selv vært pastor i Chicago. I USA og Europa har kirken blitt altfor «vestlig», men innvandring og etnisk mangfold gjør at man må tenke nytt, mener han.

Under fagdagen påpekte han at Bibelen er full av eksempler på at Gud refser byer der avstanden mellom rike og fattige øker, og at Bibelen formaner til omsorg og inkludering. Bakke argumenterte for at de første kristne var opptatt av at kirken skulle bestå av troende på tvers av kulturer og etnisk tilhørighet. Han viste også at ikke-vestlige kirker har hatt en langt større betydning i kirkehistorien enn det man har anerkjent i vesten.

– Mange migranter tilhører historiske kirker med lange røtter. Vi evangelikale skylder dem en unnskyldning for å ha ignorert dem, sa Bakke.

LES MER: Kirker går sammen for å ta imot konvertitter

Må lære

Som pastor i Chicago har Bakke vært mye i kontakt med minoritetsgrupper og fattige. Han er opptatt av at kirkene ikke må nøye seg med å hjelpe disse gjennom diakonalt arbeid, men også lære av, og verdsette, erfaringene deres i egne forsamlinger.

– Flyktningene i Chicago ble regnet som verdiløse, men de har lært meg mye. Jeg har ikke opplevd lidelse som de har gjort, og er egentlig ikke verdig til å være pastor for dem. De representerer ikke bare problemer slik Trump mener, men de er som diamanter med utrolige gaver og erfaringer som ikke verdsettes nok, sier Bakke.

Fra 90-tallet og frem til i dag har stadig flere kirker omtalt seg selv som «misjonale». I den misjonale kirkeforståelsen er ikke misjonsoppdraget en egen aktivitet som kirken gjør, i stedet handler misjon om kirkens grunnleggende identitet. Mens misjon tidligere var redusert til evangelisering og kirkens vekst, handler det nå om å «ta del i alt det Gud gjør for å elske, fornye og gjenopprette verden».

For Bakke er inkludering og enhet en sentral del av kirkens oppdrag.

– Gud elsker hele verden. Det angår mer enn bare min verden. Å reise, lese kirkehistorie og møte ikke-vestlige innvandrere har utvidet forståelsen min av Guds omsorg for fattige og for hele verden, sier Bakke.

LES MER: Feiret pinse på tvers av språk og kulturer

Etterlyser inkludering

Under en panelsamtale på fagdagen fortalte ungdomsleder Shalome Croos fra Tamil Grace Evangelical Church at mange migranter kan føle seg fremmedgjort i norske menigheter.

Andreas Hegertun fra Filadelfiakirken Oslo siterte Martin Luther King jr., som skal ha sagt at søndag er den dagen mennesker er mest segregert. «Hvorfor foretrekker man å tilbe sammen med de som likner mest på seg selv?» spurte Hegertun.

– Jeg tror ingen ønsker segregering, men jeg tror virkeligheten i Oslo er at mange migranter feirer gudstjeneste i migrantmenigheter og er noe underrepresentert i andre kirker. Som kirke jobber vi aktivt for mangfold, både når det gjelder generasjoner, sosiale klasser og kulturell bakgrunn.

– I mange vekstmodeller for moderne menigheter har man vært opptatt av å etablere en felles menighetskultur for frivillige. Er det en motsetning mellom å bygge én kultur innad i kirken og samtidig være multikulturell?

– I én forstand tror jeg ikke det er en motsetning. Mange steder ser man at det går an å ha en «Guds rike-kultur» som sin fremste identitet, som går på tvers av alle kulturer. Samtidig er det foreløpig en utfordring at kirkene ikke gjenspeiler befolkningssammensetningen ellers.

LES OGSÅ: Krever rettssikkerhet for konvertitter

‘Veldig vestlige’

Lemma Desta kan gjenkjenne at kirkene i Norge og mange andre land fremdeles er veldig vestlige.

– Det handler om alt fra utforming av gudstjeneste til hvem man er som menighet. Er norske kirker åpne for å åpne prekestolene til noen som ikke kan godt norsk, men som brenner for evangeliet? spør Desta.

Han håper innspillene under fagdagen kan føre til mer samarbeid og enhet på tvers av språk og kulturer, samtidig som norske kirker ikke må gi avkall på sin egen identitet og kultur.

– Nøkkelen ligger i en tro som er felles. Om den uttrykkes på ulike språk er troen likevel kjernen som gjør at vi møtes, sier Desta.

---

Fagdag: Urban misjologi

  • Ble arrangert 10. oktober på MF Vitenskapelige Høyskole i Oslo.
  • Fagdagen var et samarbeid mellom Norges Kristne Råd, NORME, Høyskolen for Teologi og Ledelse, Tankesmien Skaperkraft og Beveg Oslo.
  • Tema: Har vi en teologi som rommer alle sider av byen vi bor i? Hvordan kan vi som Kirke bevege byen?
  • Hovedtalerne var professor Ray Bakke, som regnes som en nestor i feltet «byteologi», og Roger Sutton, som er leder for Movement Day UK.

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke