Nyheter

– Vi har stått
 opp for KrF

Erna Solberg mener regjeringen har stått oppreist for KrF i saker de aldri kunne drømt om å få Ap med på. Flere av sakene har verken vært Frp eller Høyres standpunkt.

Stortingsperioden er over, ukens internasjonale begivenhet – ­utdanningskonferansen i Oslo – overstått. Fredag tar Norges­ statsminister ferie etter nok en turbulent vår.

Mens regjeringsperiodens første vår brakte reservasjonsstrid og mørkemannstempler, har ­Syria-flyktninger og søndags­åpent skapt hodebry for Solberg denne våren. For statsministeren har fellesnevneren vært at hun har måttet stå last og brast ved – eller balansere motstridende interesser – med makkere i og utenfor regjering.

LES OGSÅ: Hareide ønsker mer amerikanske tilstander

Forsvarte mot hardkjør

Solberg selv mener regjeringssamarbeidets to første år har gitt noen lærdommer som spesielt samarbeidspartner KrF bør se.

Hun mener regjeringen har stått opp for KrF i saker de aldri kunne drømt om å få Ap med på, og viser til blått forsvar mot rødt hardkjør av KrFs hjertesaker:

– Hver gang jeg møtte Ap i muntlig spørretime det første året i regjering, ble jeg utfordret på saker vi hadde vedtatt fordi­ KrF ønsket det. Da kritikken raste sto regjeringen oppreist for sakene som KrF hadde fått gjennomslag for. Flere av sakene var ikke standpunkter Frp eller Høyre primært sto for. Det synes jeg KrF-erne bør se.

Ap-strategi?

Solberg hevder at mange av disse sakene som Ap kritiserte, dreide seg om kvinner og likestillingspolitikk. Hun nevner saker som reservasjonsrett og kontantstøtte, der felles­nevneren i kritikken fra de 
røde var «tilbaketog for kvinner».

Statsministeren mener å se at hardkjøret fra Ap-kvinnene har stilnet i periodens andre år, men spør seg:

– Er det sånn at kvinnene i Ap, som har stått hardt på barri­kadene i disse spørsmålene, har lagt dette vekk? Eller har man strategisk latt være å snakke om det det siste året? Det er et spørsmål særlig KrF må stille seg, formaner Solberg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Verdispørsmål

I lokalvalget til høsten er det ikke slike saker slagene vil stå om. Resultatet av det, og samarbeidskonstellasjonene som oppstår fra det, vil like fullt bli en viktig peker mot neste stortingsvalg – også for Høyre.

Inntil videre er det sommer og ferie, også for Norges stats­minister. Da kan valgkamp, samarbeidsproblemer og søndagsåpent legges til side.

– Telefonen er med hele tiden. Men min erfaring er at respekten for at jeg skal få fri, gjør at de som er på jobb i stor grad håndterer sakene underveis. Men det hender ting må klareres, sier Solberg.

22. juli-markeringen kommer riktignok til å skape et lite ­avbrekk, men ellers vil finansminister Siv Jensen stå parat til å steppe inn når det trengs. Solberg kan nyte noen uker med politikkfri og familieliv.

LES OGSÅ: Ap ber Solberg snu om søndagshandel

Tid med familien

– Det blir ti dager i utlandet, og en uke på Vestlandet. Vi pleier å feriere ved min søsters hus i Hardanger, litt avhengig av været, sier Solberg om sommerplanene.

Familieferien gjør godt for mer enn avslapning. For lite tid med mennesker hun er glad i, troner høyt på kontoen med dårlig samvittighet:

– Blant alle små og store synder jeg begår hver dag, er det mest av alt unnlatelsessynden over mennesker jeg burde ha sett, jeg ber om tilgivelse for. Spesielt tid jeg burde hatt til ­andre mennesker.

Verdi-makkere

Når valgkampsinnspurt og ny stortingssesjon starter, vil tiden igjen kneppe seg til. De to årene i ­regjering har allerede brakt mange betente verdisaker på bordet, som søndagsåpent, ­tigging, reservasjonsstrid, ­Dalai Lama-besøk og asylbarnbråk.

Solberg spår flere verdislag i årene fremover. Hun trekker spesielt frem den raske utviklingen av bioteknologi og revideringen av bioteknologiloven som saker som vil bli viktige i årene fremover.

Nettopp bioteknologi trekker hun særskilt frem som et felt der de blå vil stå seg som en god samarbeidsmakker for KrF. Men også i spørsmål som valgfrihet, familiepolitikk og respekt for trosfrihet, ser statsministeren et fruktbart samarbeid.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet anklaget for hemmelighold

Samarbeid om søndag

– Samtidig har det vært saker denne våren, som søndagsåpent, som vil virke inn på regjeringssamarbeidet. Makkerne deres har ulike oppfatninger: Frp som kanskje det ivrigste, KrF imot, Venstre har sin egen modell. Hvordan tenker du søndags­åpentdebatten og et eventuelt vedtak vil virke inn på et samarbeid mellom disse fire?

– Dette er jo ikke en ny sak. Flertallet har vært kjent helt ­siden Sundvoldenerklæringen, da de fire partiene sa ja til en ­regjering med tilslutning i denne. Vi visste at KrF var imot. Og at det var tre partier som ville gjøre liberaliseringer på dette området som hadde et flertall.

– I forbindelse med denne ­saken har KrF vært ute og sagt at du har vært arrogant. Hvordan opplever du KrF sin rolle i denne saken?

– Jeg syns KrF er bedre når de diskuterer innholdet i ­saker, enn når de forsøker å drive ­karakteristikker. KrF reagerte på et intervju jeg gjorde med NTB, men de burde være i stand til å se forskjell på hva jeg faktisk svarer i intervjuet, og hvilken ingress NTB lager av det. Det jeg påpekte var at i de landene som har innført søndagsåpne butikker, har det vært et stort flertall for det etter man har gjennomført det, til tross for at det ikke var det på forhånd.

Bråk fra Frp

Også regjeringsmakker Frp har gått hardt ut mot Høyre denne våren. I ­etterkant av forhandlingene om mottak av Syria-flyktninger, sa Christian Tybring-Gjedde fra stortingets talerstol at han var «skuffet over Helleland, som ­inviterte hovedmotstanderen 
på kaffe» for å «undergrave» ­regjeringens politikk.

Hvordan opplevde du den diskusjonen som var der?

– Det er mange som drar kortet­ opp og sier avtalebrudd. Vi har vært veldig tydelige og klare på at det bare er to personer som kan definere hvorvidt en avtale er brutt eller ikke: De to parti­lederne selv. Dette har vi faktisk snakket mye om. Også alle de fire partilederne som samarbeider.

– Du opplever det ikke som ubehagelig med så mye bråk fra Frps side?

– Det vi fikk til med den avtalen, var en ordning som vil gjøre­ mottak av flyktninger bedre og mer levelig for norske kommuner å håndtere. Vi fikk både mer penger­ til situasjonen i ­Syria ­lokalt, og noe jeg mener vi kanskje kan klare å levere på, i form av bosetting i kommunene.

Livssyn på lokalplan

På ­lokalplan seiler håndtering av livssynstiltak opp blant høstens valgsaker. Blant annet gikk KrF i Oslo nylig ut mot Ap med anklage­ om å drive religionsfiendtlig ­politikk i hovedstaden. Grunnen var Aps forslag om kutt i tro- og livssynssamfunns bevilgninger, støtten til sykehjemspreste­tjeneste og restriksjoner på gratis utlån av biblioteker og kantiner til religiøse aktiviteter.

Tror du Høyre, som lokal samarbeidspartner, vil kunne være en bedre garantist rundt om i landet for at slike kutt ikke kommer?

– Jeg konstaterer jo at i Oslo har Høyre og KrF kommet frem til gode løsninger, og sykehjemsprestordningen er vurdert som en god ordning man vil opprettholde. Det har heller ikke vært noe yndet tema for Høyre å kutte ned på menighetsarbeid i kommunene. Dette må diskuteres ­lokalt, men min opplevelse er at KrF og Høyre vil finne gode løsninger på dette.

LES OGSÅ: Hareide: – Arrogant av Erna Solberg

Ikke helt grønt

Miljøpartiet De grønne (MDG) derimot, er hun ikke like sikker på at hun vil samarbeide med. Statsministeren utelukker det ikke, men har enda ikke gjort nøye vurderinger av det.

– I høstens valg blir det opp til lokalpolitikerne å diskutere. Men vi har en ganske klar hovedlinje i Høyre. Utgangspunktet vårt er best når de fire ikke-sosialistiske partiene står sammen.

Solberg opplever MDG som et parti som ofte stemmer på venstre­sideforslag.

– Man må respektere at de sier de er blokkuavhengige. Men da må de også begynne å svare på andre spørsmål enn klima– og miljøspørsmålene. Foreløpig på riksplan har De grønne bare vært synlig på én sak: Klima og miljø.

Trygghet og livsgrunnlag


– Helt til slutt. Som statsminister får du mange spørsmål, særlig fra oss i mediene. Hvilket spørsmål skulle du gjerne sett at en avis som Vårt Land stilte oftere?

– Jeg synes dere av og til burde stille spørsmålet: «Hva skal vi leve av i dette landet?». Det er lett å være imot ting som skjer. Men hva skal vi være for? Hvilke inntekter skal vi hente til fremtiden? Hvordan skal vi skape trygghet for folk i hver­dagen? Det er et moralsk spørsmål 
som også en livssynsbasert avis bør være opptatt av, svarer 
Solberg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter