Religion

Hareide ønsker mer amerikanske tilstander

I Norge er vi åpne om mange ting, men når det gjelder å snakke om tro har vi en vei å gå, mener KrF-leder Knut Arild Hareide. Han ønsker at Norge beveger seg mer i retning av USA enn det sekulære Europa.

– Det kan lett bli et inntrykk av at det nøytrale er mer riktig i den offentlige sfære med tanke på hva man står for som menneske. Den europeiske kulturen er smalere enn i USA, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Vårt Land.

I helgen gikk partilederen ut på NRK Ytring og kritiserte norske politikere for å ha det han definerte som en «parodisk berøringsangst» når det kommer til religion. Bakgrunnen for utspillet var at USAs president Barack Obama sang den legendariske sangen «Amazing Grace» i etterkant av sin minnetale under markeringen av kirkemassakren i Charelston i Sør-Carolina i USA.

– Sammenlignet med andre land er vi åpne på mange områder om hva vi står for og hva vi gjør. Vi viser frem bilder fra familien og skiturer. Men når det gjelder tro og religion er vi mye mer forsiktige, mener Hareide.

LES OGSÅ: Vil se Erna og Jonas synge «Amazing Grace»

Roser Jonas

I kronikken tar Hareide utgangspunkt i kristne Jonas Gahr Støre og muslimske Hadia Tajik. Han mener partilederen og nestlederen i Arbeiderpartiet har vært flinke til å balansere sitne religiøse syn i offentligheten.

Han mener derimot vi kan se tendenser til at en rekke politikere velger å holde troen sin tilbake, selv om det i utgangspunktet ikke er noen hemmelighet hva de tror på.

- Krever du at statsministeren burde snakker mer åpent om sin tro?

- Nei, jeg er veldig opptatt av at dette ikke er en plikt, men vi må ha en kultur der det er rom for det. Jeg synes det er spennende med Jonas, fordi det er noe utradisjonelt med at en Ap-leder står frem med sitt kristne syn, noe som har ført til at det er blitt så mye fokus på Kristen-Jonas. Og da må man tenke om det er det nøytrale vi ønsker.

– Enkelte grupperinger vil kanskje føle seg ekskludert hvis statsledere markerer tilhørighet til en tro?

– Jeg tror vi kan løfte frem vår tro og være tydelig på det uten at det oppleves ekskluderende. Det handler om å være respektfull. I Obamas tilfelle var det kanskje muslimer til stede og jeg tror de tenkte at det var ekte og det var sånn han kunne gjøre det, også kunne en muslimsk leder kanskje gjort det på en annen måte, sier han.

LES OGSÅ: Har en tro – liker ikke kristen-stempel

Sekulære Europa

At politikere flagger sitt religiøse ståsted, er ikke vanlig praksis i Europa, skal vi tro professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, Anne Stensvold.

– I Europa blir det sekulære flagget høyt i politikken. For noen år siden ble Tony Blair spurt om sitt forhold til religion, ettersom det var godt kjent at han var personlig kristen. Da var svaret hans: «We don't do God», fordi tro ikke har noe med politikk å gjøre. I amerikansk politikk er det en bekjennelsesplikt, du kan ikke stille som president uten å si noe om din personlige tro. I Norge er det vel bare Kjell Magne Bondevik av statsministrene som har vært åpne om det, sier Stensvold.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Amerikanerne er stolte av at landet ble startet som det eneste stedet i verden hvor det var religionsfrihet. I europeiske land bestemte kongen hva folk skulle tro, derfor fikk du denne uskrevne regelen i Europa om at stat og religion skal være adskilt, mens i USA med mange religionssamfunn handler det om å erklære sin tilhørighet til et trossamfunn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Religiøs nasjonalisme

Viktigheten av å markere tilhørighet til et trossamfunn ble spesielt viktig etter 2. verdenskrig, med den republikanske presidenten Dwight D. Eisenhower, som regjerte i USA fra 1953 til 1961, ifølge Stensvold.

– Han opererte under mottoet «Én nasjon under Gud», og var aktiv i å fremme kontakt mellom Kongressen og religiøse predikanter. Han mente nok at alle politikere burde være religiøse, men det er viktig å understreke at dette uttrykket betyr en Gud som ikke er definert av et bestemt trossamfunn, men heller en religiøs nasjonalisme, sier Stensvold. ​

Savnet tro på 22. juli-markering

KrF-lederen selv er redd Norge skal trekke i retning av Frankrike, der man alltid har vært veldig klar på at religion tilhører den private sfæren.

– For meg er USA og Frankrike ytterpunktene, hvor Norge ligger midt i mellom. I Frankrike ser vi en nøytralitetstenkning, og jeg ser helst at vi ikke beveger oss i den retningen. I USA kan man gjerne løfte frem trosperspektivet i det offentlige rom hvis tragedier oppstår, og det mener jeg er viktig fordi troen må ha en plass i samfunnet vårt.

Han trekker frem den offisielle minnemarkeringen en måned etter 22. juli, som et eksempel på en type arrangement i Norge som kunne hatt mer plass til mer religion ved tragedier.

– Det finnes ikke noe fasitsvar, og den offisielle minneseremonien i Oslo spektrum var en flott seremoni. Men en måned etter tragedien synes jeg trosdimensjonen bare var til stede med noen få ord. Vi kunne brukt flere ord fra religiøse tekster, ikke bare fra kristendommen, men også Islam, da det var flere muslimer som var blant de drepte, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion