Sverre Lodgaard, en av Norges mest erfarne utenrikspolitiske forskere, har begrenset tro på den vestlige verdens mulighet til å påvirke situasjonen i Syria. Han lister opp mislykkede forsøk fra de siste tiår.
* USAs utenriksminister har besøkt Assad-familien, men kom hjem med uforrettet sak.
* Irak og Libya kom slett ikke godt ut av Vestens intervensjon.
* Iran har blitt pålagt sanksjoner i flere tiår, uten at det har stoppet atomprogrammet.
* Man har uten hell forsøkt å presse Israel til en mer forhandlingsvillig linje.
– Om det er én lærdom vi bør ha med oss fra de siste årenes intervensjoner er det at det er sterke krefter i regionen som ikke kan overstyres utenfra. Det er egentlig veldig lite utenforstående makter kan utrette.
LES MER: 30.000 rømmer hjemmefra hver dag
Med eller uten Assad?
Lodgaard mener likevel at USA har gjort noe riktig i det siste.
– USA har snudd seg betydelig i retning av å være villige til å forholde seg til Assad.
Atomforhandlingene med Iran har også åpnet døren for at landet kan bli sett på som en partner for fred.
– Denne snuoperasjonen tror jeg er riktig. Det er vanskeig å se for seg noen løsning på konflikten uten at de viktigste aktørene er med.
Amnesty International er mer skeptiske:
– Respekten for menneskerettighetene kan ikke gjenopprettes i regionen uten at de ansvarlige stilles til ansvar, sier seniorrådgiver Ina Tin.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Hun sier Amnesty ikke har en formening om taktiske vurderinger i forhandlinger.
– Men du kan jo lese ut fra det jeg sier at vi ikke mener Assad har en rolle i å bedre situasjonen.
Det samme mener utenriksminister Børge Brende:
– Assad kan ikke fortsette og er således ikke en del av løsningen, mener utenriksminister Børge Brende.
Likevel inkluderer han Iran i en liste over parter som må delta.
– Alle aktører med makt må i reelle samtaler. Det inkluderer blant annet Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia, Russland og USA, sier han.
LES MER: Vedtok 6.000 flyktninger uten nøling
Se gjennom fingrene
Fra Forsvarets Høgskole får Lodgaard derimot støtte i spørsmålet om Assad. – Jeg forstår Amnestys idealistiske utgangspunkt, og det er mye man kan si om menneskerettigheter også i Iran og Saudi-Arabia, men samtidig må man finne pragmatiske løsninger. Kanskje man da må se gjennom fingrene med noen av grusomhetene som finner sted, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen.
LES MER: – Mulig å hjelpe «der de er»? Løgn, mener Kaia Storvik
Eksistensiell kamp
Han har fulgt borgerkrigen i Syria siden oppstarten, og siterer Hillary Clinton når han skal beskrive den.
– «A wicked problem», sier hun. Begrepet beskriver en uoversiktlig situasjon, uten riktige eller gale svar, og som, med en gang man involverer seg i den, vil endre karakter.
Han tror ikke internasjonalt press vil ha stor effekt, fordi ingen av partene ser andre muligheter enn militær seier.
– For alle parter er dette en eksistensiell kamp, et være eller ikke være.
– Press på Iran og Russland er den eneste muligheten for å få Assad til i det hele tatt å komme med noen innrømmelser.