Den politiske innflytelsen til de religiøse ble et hett stridstema i den israelske valgkampen. Men som ved valget i mai, klarte de ultraortodokse heller ikke denne gang å gi Netanyahu det flertall som har sikret dem regjeringsmakt sammen med konservative Likud siden 2009.

Nå kan de ultraortodokse havne på sidelinjen. Det er i så fall godt nytt, mener den israelske økonomen Dan Ben-David ved Tel Aviv-universitetet. Han håper valgresultatet kan føre til en samlingsregjering som spenner «fra det moderate høyre, gjennom sentrum, til det moderate venstre, der de fleste israelere fortsatt er».

LES MER: Frykter at Israel går mot stupet

Religiøse partier som «kongemakere»

– De religiøse og ultraortodokse partiene har i flere tiår fått sette den politiske tonen og spille rollen som «kongemakere» i israelsk politikk, på grunn av konkurransen mellom Israels høyre og venstre fløy. Det har ført store midler bort fra grunnleggende landsdekkende behov som utdanning, helsetjenester og transport, sier professor Ben-David.

Han tror dette valget kan ha vært en av Israels siste seriøse muligheter til å få en regjering som endrer de nasjonale prioriteringene, og omsider utformer en grunnlov som bevarer demokratiet og endrer valgsystemet i en mer styringsdyktig retning.

– Med deres svært høye fødselsrater – med over fire barn i religiøse familier og over sju barn i ultraortodokse familier, sammenlignet med bare to barn i sekulære jødiske familier - vil det bli stadig vanskeligere for Israel å endre retning i fremtiden, advarer Ben-David.

LES MER: Et slag mellom religiøse og sekulære

Følger egne læreplaner

Mange barn av ultraortodokse følger egne læreplaner som legger mest vekt på religion, og langt mindre på kjernefag som matematikk, språk og naturfag. Samtidig er en stor andel ortodokse menn ikke yrkesaktive, fordi de studerer hellige skrifter, de kan slippe militærtjeneste, og på sabbaten er det sterke begrensninger på handel og offentlig transport. Alt dette kan nå stå på spill.

Dan Ben-David sier at det er Netanyahu som nå er det største hinderet for å endre disse ordningene, som han sier på sikt ikke er bærekraftige, særlig med dagens utvikling der halvparten av alle skolebarn vil være ultraortodokse innen 2065. Han mener Israels framtid nå er avhengig av å finne en vei utenom Netanyahu, og unngå at de ultraortodokse får beholde en uforholdsmessig sterk politisk makt.

Rotete valgresultat

– Det er ikke sikkert de ortodokse høyrepartiene havner på sidelinjen. Valget har gitt et politisk usedvanlig rotete resultat, som det er vanskelig å se utfallet av. Noen må gjøre hestehandler og løpe fra sine prinsipper og uttalelser i valgkampen, hvis det skal dannes et styringsdyktig flertall, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie på Universitetet i Oslo og forskningsprofessor på PRIO.

Seniorforsker Marte Heian-Engdal ved NOREF vil ikke helt utelukke at Netanyahu kan fortsette ved makten, selv om krefter i Likud nå ser ham som en så stor belastning at de kan være villig til å gå inn i en samlingsregjering uten partilederen.

– For mange i Israel vil en nasjonal samlingsregjering mellom den Blå-Hvit-alliansen, Likud og Avigdor Liebermans parti Yisrael Beiteinu nå være å foretrekke. Det vil i så fall utelukke de ultraortodokse, ettersom hele Liebermans valgkamp har gått ut på å fri til de sekulære på høyresiden og ta skarp avstand fra de ultraortodokse partiene, sier Heian-Engdal.

LES MER: Hauken Lieberman kan bli kaospilot

Strid om militærtjeneste

Lieberman har satt som et knallhardt krav at ortodokse jøder ikke lenger skal slippe militærtjeneste. Hans velgere er stort sett innvandrede russiske jøder, mange lavtlønnede og pensjonister, som ser med misnøye på at de ultraortodokse jødene koster samfunnet mye i form av lav yrkesdeltakelse og dårlig skattebidrag, mens de mottar betydelige sosiale ytelser.

– De ultraortodokse partiene har etter hvert beveget seg langt ut på høyresiden, og har vært statsminister Netanyahus mest trofaste og lojale støttespillere. De har til gjengjeld spilt sine kort godt og oppnådd beskyttelse for seg og sine religiøse behov. Det er en av flere årsaker til at det som tidligere var et velfungerende israelsk demokrati og velferdsstat, delvis er i ferd med å råtne på rot. Politikerne har blitt ute av stand til å løse de langsiktige utfordringene både med palestinerne og de ultraortodokse, sier Hilde Henriksen Waage.

Mister trolig vippemakt

Selv om de mister avgjørende vippemakt, styrket de ultraortodokse partiene United Tora Judaism (UTJ) og Shas seg noe, med henholdsvis åtte og ni representanter i nasjonalforsamlingen Knesset.

Ultraortodokse velgere har svært høyt oppmøte, og stemmer lojalt i overensstemmelse med hva deres rabbinere og menigheter anbefaler. Ivrige valgmedarbeidere bidrar som «innpiskere» så de ortodokse velgerne kommer seg til stemmeurnene.

Marte Heian-Engdal sier at det er mange velferdspolitiske og samfunnsøkonomiske utfordringer knyttet til dagens ordninger for de ultraortodokse. Hun advarer likevel mot for kraftige innskrenkninger over natten.

– Det vil være problematisk å marginalisere en religiøs minoritet som historisk har vært så viktige bærere av jødedom, og som er en betydelig og voksende del av det israelske samfunnet. Hvis ikke de skal ha en plass i den jødiske staten, hvor skal de være da, spør Heian-Engdal.