Avigdor Lieberman var en gang medlem av Benjamin Netanyahus parti Likud. Han drev valgkamp sammen med Likud i 2013 og var forsvarsminister i Netanyahus regjering fra 2016. Men når han nå skal avgjøre hvem som blir statsminister i Israel, er det ikke godt nytt for Netanyahu.

Valget ser ut til å ende med at Likud og utfordreren Kahol Lavan (Blått Hvitt) blir like store. Et av dem må samle sammen et flertall fra den brokede forsamlingen av småpartier som ellers utgjør nasjonalforsamlingen Knesset.

Etter valget i april satt Avigdor Lieberman, leder for partiet Yasrael Beiteinu (Israel vårt hjem), på vippen. Heller enn å inngå samarbeid med ham, skrev Netanyahu ut nyvalg. Resultatet ble altså det samme, bortsett fra at Netanyahu og hans støttepartier nå har enda mindre oppslutning enn sist.

LES MER: Valget i Israel: Netanyahu får ikke flertall

Ingen fredsdue

Lieberman er født og oppvokst i Moldava i det som den gang var Sovjetunionen. Han kom til Israel i 1978 sammen med foreldrene. Etter militærtjenesten ble han medarbeider for Netanyahu, og da han ble leder for Likud, ble Lieberman generalsekretær for partiet.

Han brøt med Likud i 1997 fordi han mente det ble gitt for mange konsesjoner til palestinerne i fredsprosessen og dannet partiet Ysrael Beiteinu, et parti som særlig vendte seg til russiske immigranter. Senere har han vært transportminister, utenriksminister og forsvarsminister i ulike regjeringer - men har hver gang forlatt regjeringen i protest mot det han mener er for store innrømmelser til palestinerne.

Lieberman er altså ikke noen fredsdue på venstresiden. Men han har en helt annen tilnærming enn Netanyahu når det gjelder palestinerne. Mens Netanyahu er tilhenger av et stor-Israel som omfatter hele Vestbredden, er Lieberman av den oppfatning at Israel og palestinerne må skille lag. Og det gjelder også de palestinerne som bor i Israel - altså den arabiske delen av Israels befolkning. Lieberman mener de må sverge lojalitet til den jødiske staten, eller forvises til de palestinske områdene.

LES OGSÅ: Israel-venn Hans Fredrik Grøvan (KrF) refser Benjamin Netanyahu

Gir ikke opp

Lieberman skiller seg også fra de religiøse bosetterne ved å være tilhenger av mindre innflytelse for de religiøse partiene i israelsk politikk og samfunnsliv. Derfor går han nå inn for en storkoalisjon av Likud og Kahol Lavan, som kan føre en hard politikk mot palestinerne og Iran og isolere de religiøse og de arabiske partiene.

Når Netanyahu ikke ville være med på det, og heller skrev ut nyvalg i april, henger det sammen med at han vil ha en koalisjon som garanterer ham immunitet mot korrupsjonsanklagene som henger over ham. Det vil han ikke få uten de religiøse partiene på laget.

Netanyahu har ikke gitt opp. Han satser nå på sitt nære vennskap med Donald Trump. Trumps såkalte århundrets avtale skal snart offentliggjøres, og Netanyahu håper at den vil vise at Israel ikke greier seg uten ham ved roret.

Men Netanyahu har ikke særlig mange venner. Han har gjort seg uvenner med en rekke tidligere medarbeidere, som nå delvis befinner seg i andre partier. Og i hans eget parti er det mange som gjerne kan tenke seg å overta.

LES OGSÅ: Valget i Israel: Et slag mellom religiøse og sekulære

Vinneren Gantz

Likud kan godt tenkes å være fristet av en koalisjon etter Liebermans modell. Men da må det bli uten Netanyahu. Og selv om dette fortoner seg som usannsynlig, er det en av de få løsningene som avtegner seg i det politiske kaoset valgutfallet innebærer.

Benny Gantz er tross alt den som framstår som valgvinner, og det naturlige kunne være at han danner en regjering med partiene på venstresiden. Men det er også blokkert av Lieberman, som nekter å være med på en regjering der de arabiske partiene deltar.

Gantz sendte tidlig i valgkampen ut lokketoner til de religiøse partiene. Men også det blokkeres av Lieberman. Han kan prøve å greie seg uten Lieberman ved å lokke til seg noen av de andre partiene i Netanyahus koalisjon, som Shas og det nye høyrepartiet til Ayelet Shaked og Tony Bennet. Men er det mulig å få dem til å sitte sammen med de arabiske partiene og venstresiden?

Kaotisk

Så kaotisk som situasjonen er, kunne det tenkes at man prøvde seg med nok et nyvalg. Det har også Lieberman utelukket, og dermed vil det heller ikke være flertall for det. Men har ingen regjeringskoalisjon blitt dannet innen 45 dager, må det bli nyvalg.

Enn så lenge sitter Netanyahu som statsminister på oppsigelse. Så ustabil som situasjonen er i Midtøsten, kan mye skje på disse dagene. Og Netanyahu er troende til å finne på hva som helst for å holde på makten og unngå fengsel.

Det går mot både spennende og kaotiske tider i israelsk politikk.

LES OGSÅ:

Ultraortodokse jøder truer Israels økonomi, mener professor

«Beholder Netanyahu makten, eller mister han den og havner i fengsel?»