Den ferske statsråden avsluttet i går et tre dager langt besøk i Etiopia, det østafrikanske ­landet som er inne i en rivende reformprosess under statsminister Abiy Ahmed. Han har satt seg ambisiøse mål om økt demokrati,­ ­forsoningsprosess og økonomisk utvikling.

– Det er utrolig lovende det Abyi har satt i gang, med fredsavtalen med Eritrea og en rekke viktige reformer. Etiopiere jeg har snakket med gir uttrykk for store forhåpninger, men understreker samtidig at prosessen er skjør og krevende, sier Ulstein.

Langsiktig partnerskap

Folke­rike Etiopia med drøyt 100 millioner innbyggere har hatt en prosentmessig god økonomisk vekst gjennom mange år, men er fortsatt blant verdens ­fattigste land. Ulstein sier at samtaler både på høyt politisk nivå og i felt blant lokale aktører, ­bekrefter ønsket om å ha langsiktige og stabile utviklingspartnere som Norge.

– Nettopp i et land som er inne i en så krevende reformprosess som Etiopia, er det viktig å være tilstede som en langsiktig ­partner. Det handler om å bidra til en stabilitet som kan ha ringvirkninger i hele regionen.

Ulstein understreker at Norge vil være en sterk støttespiller for Etiopias reformagenda:

– Reformer som styrker ­kvinners politiske deltakelse og næringslivets rammebetingelser vil samtidig bidra til bærekraftig vekst, sier utviklingsministeren.

LES OGSÅ: Frykter mindre Etiopia-jubel i 2019

Gjenbruker papir

Et av feltbesøkene i Etiopia var til Penda, en norskafrikansk bedrift som samler inn papir i Addis Abeba og resirkulerer dette til gjenbruk. Ulstein fikk så vidt testet en ­sykkel med varehenger for papir, og er imponert over hva det unge selskapet med rundt 90 ansatte har fått til.

– Dette er et imponerende initiativ der Penda bidrar til en miljøvennlig, sirkulær økonomi. Mange av arbeidsplassene som skapes er øremerket særlig sårbare grupper, som flyktninger og kvinner som har vært utsatt for misbruk, sier Ulstein.

Selskapet, som er grunnlagt av den norske siviløkonomen ­Marie Nielsen, har bygget ut gjen­vinningssystemet i Addis Abeba og papirsortering ved alle byens grunnskoler.

Sårbare grupper

Ulstein sier at nettopp satsingen på noen av de fattigste av de fattige i de minst utviklede landene sør for Sahara, skal være en prioritert for norsk bistand:

– Vi skal passe på å nå også de aller vanskeligst stilte i ­disse landene, der målet er at ingen skal bli stående igjen. Det ­gjelder mange sårbare minoriteter, ikke minst barn med funksjons­nedsettelser som må få like gode skolemuligheter som andre, sier Ulstein.

Han understreker at av 
verdens rundt en milliard ­mennesker med nedsatte funksjonsevner, lever åtte av ti i utviklingsland, der det i begrenset grad er tilrettelagt for funksjonshemmede i skole og arbeidsliv.

LES OGSÅ: Menneskesmuglere tjener store penger på å kidnappe flyktninger

Bedre kvalitet

Under et ­frokostmøte med den etiopiske utdanningsministeren var det et tema å få opp ikke bare ­andelen som får skolegang, men også kvaliteten i undervisningen.

– Etiopia får til mye bra innen utdanningssektoren, men ­ministeren tegnet heller ikke noe glansbilde av forholdene. Han var blant annet opptatt av å sørge for at lærere får spesial­kompetanse til å undervise barn med spesielle behov, der også vi kan være en god partner.

Utdanningsbistand har vært en fanesak for Solberg-regjeringen, og Ulstein holdt i Etiopia innlegg på et møte i Den ­afrikanske ­union (AU) om høynivådialog om jenter på flukt og utdanning.

I et omfattende program rakk Ulstein også skolebesøk og samtaler med etiopiske bønder som deltar i prosjekter for skog­planting og skogrehabilitering, samt et program med såkalt klimasmart jordbruk med tiltak som hindrer jorderosjon og øker matsikkerheten.