Trosfrihet under stadig større press

– Det er ikke slik at innskrenking av trosfrihet skjer alene. Tap av trosfrihet henger sammen med en generell innskrenking av minoriteters rettigheter og sikkerhet, sier Miriam Puttick.

Hun arbeider med forfølgelse av religiøse minoriteter i Irak gjennom menneskerettighetsorganisasjonen Ceasefire Centre for Civilian Rights, og var blant talerne på den nasjonale konferansen om tros- og livssynsfrihet som ble arrangert i går i regi av Utenriksdepartementet.

LES MER: Abid Raja: – Religiøs forfølgelse øker.

Trapper opp

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier konferansen er et uttrykk for at regjeringen trapper opp innsatsen på trosfrihetsfeltet.

– Tros- og livssynsfrihet er en menneskerettighet under press internasjonalt. Religiøse minoriteter diskrimineres og forfølges. Om lag 70 prosent av verdens befolkning bor i land med restriksjoner på tros- og livssynsfrihet, uttalte hun i forbindelse med konferansen.

LES MER: Firebarnsmor frikjennes fra dødsdom i blasfemi-sak.

Henger sammen

Sammenhengen mellom trosfrihet og andre menneskerettigheter var et tema som gikk igjen blant mange av talerne.

Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, understreker at trosfrihet ikke må anses som en hobby, men som en fundamental del av hva det er å være menneske. Trosfriheten må derfor ses i sammenheng med de andre menneskerettighetene, ifølge han.

– Trosfrihet handler om generelle borgerrettigheter, og om hvorvidt staten velger å beskytte en gruppe eller enkeltindivider, sier Fykse Tveit.

LES MER: Veldig få kristne føler seg trygge i Iran.

Ikke bare ens egne

Han forteller at Kirkenes Verdensråd er opptatt av ikke bare å beskytte «sine egne» religiøse minoriteter.

– Vi har for eksempel snakket mye med russiske kirkeledere. Russland har jo sagt at de blant annet involverer seg i Syria for å beskytte de kristne minoritetene militært. Men vi mener at alle religiøse minoriteter må ha like rettigheter for at de kristne skal kunne ha en fremtid i Syria.

Like borgerrettigheter

Fykse Tveit har inntrykk av at religiøse ledere i Midtøsten i stadig større grad er innstilt på at alle trosretninger skal ha like rettigheter.

– Tidligere var mange av dem innstilt på å satse på systemene de kjenner til historisk, for eksempel fra det osmanske rike, der visse religioner hadde rett på særskilt beskyttelse. Nå ønsker stadig flere like borgerrettigheter for alle, sier Fykse Tveit.

Menneskerettighetene brytes

Også Miriam Puttick fokuserer på hvordan innskrenking av religionsfriheten for minoriteter henger sammen med andre menneskerettighetsbrudd.

Puttick beskriver hvordan innskrenking av trosfriheten i Irak etter den amerikanske invasjonen i 2003 på mange måter var med på å bane vei for IS.

Etter 2003 ble forfølgelse av religiøse minoriteter et mer utbredt problem. Mens det var 1, 4 millioner kristne i Irak i 2003, var det kun 350 000 igjen i 2014, da IS inntok Irak, forteller hun.

LES MER: Hvorfor er det så mange konflikter i Midtøsten?

Intensivert

Da IS inntok Irak ble angrepene på religiøse minoriteter intensivert. Men forfølgelsen var imidlertid ikke et nytt fenomen.

– I det internasjonale mediebildet glemmer man ofte at religiøse minoriteter har blitt forfulgt siden 2003. Dette gjaldt blant annet den kristne minoriteten og jesidiene, en religiøs gruppe som tradisjonelt har holdt til i Nord-Irak, sier Puttick.

Hun mener «IS bare fulgte i fotsporene til andre aktører, selv om de brukte mer grusomme virkemidler».

'Folkemord skjer ikke i vakuum'

Puttick trekker frem et av de mest alvorlige eksemplene fra IS' tid i Irak: Sinjar-massakren i 2014. Der ble flere tusen jesidier drept, mens et tusentalls kvinner og barn ble bortført for å bli brukt som sex-slaver.

– Sinjar-massakren må ses i sammenheng med det som skjedde i provinsen også før IS tok makten. Folkemord ikke skjer i et vakuum. Andre aktører hadde dehumanisert disse minoritetene gjennom mange år med forfølgelse før IS kom.