Nyheter

Mandag startet ankesaken til den dødsdømte Asia Bibi i pakistansk høyesterett. Bibi, som ble dømt til døden for blasfemi i 2010, har anket saken i flere instanser uten å vinne frem. Saken skulle opprinnelig behandles i høyesterett allerede i 2014, men har blitt 
utsatt flere ganger.

Mandag hørte de tre høyeste­rettsdommerne på argumentene fra Bibis forsvarsadvokat, men kom ikke med noen endelig ­avgjørelse. Det er ikke kjent når en slik avgjørelse vil komme, skriver The Washington Post.

Positivt

Generalsekretær i Stefanusalliansen, Ed Brown, mener utsettelsen er positiv for Bibis sak.

– Hvis de hadde kommet med en rask dom, ville den sannsynligvis konkludert med at hun var skyldig. Når de utsetter ­avgjørelsen kan det tyde på at dommerne venter til medie­oppmerksomheten har roet seg litt, eller at de prøver å få Bibi og familien i sikkerhet før de fri­finner henne, sier han.

I blasfemisaker kan nemlig den tiltalte være i enorm fare etter at han eller hun slipper løs.

– Vi har eksempler på frifunne har blitt skutt på vei ut av rettslokalene, forteller Brown.

Han mener det er frykten for voldelige represalier som har gjort at Bibi har blitt funnet ­skyldig i 
de lavere rettsinstansene.

Et glass vann

Asia Bibi og ­hennes familie er de eneste ­kristne i landsbyen Ittan Wali i Punjab-provinsen i Pakistan. Bibis forbrytelse skal ha skjedd i 2009, da hun kom i krangel med noen kolleger på gården hun ­arbeidet på. Kollegaene ble ­sinte fordi Bibi drakk vann av koppen de delte, fordi de mente hun som kristen var uren. Bibi skal angivelig ha fornærmet profeten ­Muhammed under gemyttene ved å si: «Min Jesus døde for meg. Hva har Muhammed gjort for dere?»

Bibi hevder på sin side at hun ikke har brutt blasfemiloven. Men til nå har ingen rettsinstanser gitt henne medhold, og har alle dømt henne til ­døden for å ha brutt paragraf 295 c i straffe­loven, som sier at ned­settende bemerkninger om profeten ­Muhammed er ulovlige. Til nå har ingen blitt dømttil døden for å ha brutt paragrafen, men siden 1990 har likevel 60 blasfemi-­anklagede blitt dreptfor å ha brutt paragrafen før rettssystemet var ferdig med sin prosess.

LES MER: Hun sitter på dødscelle, han ble drept

Kontroversiell

Saken mot Asia Bibi har skapt sterke ­reaksjoner både i Pakistan og internasjonalt. I 2011 ble den pakistanske senatoren Salmaan Taseer, som hadde støttet Bibi offentlig, henrettet av sin egen livvakt. Samme år ble regjeringens eneste kristne minister Shahbaz Bhatti myrdet, angivelig fordi han var motstander av blasfemiparagrafen.

Senator Taseers drapsmann, som ble dømt til døden og henrettet i 2016, har i ettertid blitt hyllet som en martyr. I Norge møtte over 100 mennesker opp foran den pakistanske ambassaden for å protestere mot dødsdommen, og for å vise sin støtte til dagens blasfemilovgivning.

Den norsk-pakistanske ­legen og ­samfunnsdebattanten Bushra Ishaq mener imidlertid at ­demonstrantene utgjør et ­mindretall i de pakistanske ­miljøene i Norge.

– Det er ofte ytterpunktene som skaper overskriftene. Da jeg gjorde befolkningsunder­søkelser blant norske muslimer i ­arbeidet med boken Hvem ­snakker for oss? i 2017, viste det seg at et flertall er for menneskerettigheter og ytringsfrihet, sier Ishaq.

– Som praktiserende ­muslim er det viktig for meg å si at jeg forstår at krenkende ytringer mot profeten Muhammed opp­leves sårende. Men det rettferdiggjør likevel ikke at man ­svarer med vold og straffefor­følgelse. Det er uislamsk, sier hun.

Opptøyer

Hvis Asia Bibi blir frifunnet av høyesterett, ­frykter Ed Brown at det kan føre til ­sterke reaksjoner fra ekstreme islamistiske grupper.

– Både dommerne, Bibis ­advokater, domstolene generelt og kristne pakistanere vil kunne være i fare, sier han.

– Hvorfor er blasfemiloven blitt så viktig i Pakistan?

– Blasfemilovgivningen ble gjort strengere under ­diktatoren Zia-ul-Haq på 80-tallet fordi han søkte legitimitet i ­ekstreme ­islamistiske grupper. Etter krigen i Afghanistan har blasfemiloven blitt en slags identitetsmarkør i det mange ekstreme oppfatter som en kulturkrig mellom ­Vesten og Islam. Etter at ­Afghanistan ble invadert, mener mange ­Pakistan er den eneste ordentlige ­muslimske staten som er igjen, sier Brown.

LES OGSÅ: Fundamentalister stiller til valg i Pakistan

Karikaturstriden

Brown får støtte av professor ved OsloMet, Elisabeth Eide.

– Men også karikaturstriden i 2006 bidro til at blasfemi­loven ble viktigere for flere muslimer og skapte et rom for økt polarisering. Ekstreme ­islamistiske ­grupper prøver å få det til å ­virke som at de som er imot ­ekstrem islam, er imot all islam. Og ­disse fikk kanskje mer støtte etter ­karikaturstriden, samtidig som andre fikk økt forståelse for ytringsfriheten, sier hun.

Hun viser imidlertid til en ­undersøkelse fra 2014 der to tredjedeler av pakistanerne ­støttet en modifisering av blasfemiloven.

– Men de ekstreme ­islamistene har mye de kan spille på for å ­hisse opp befolkningen. USA fortsetter å bombe på den pakistanske siden av ­grenseområdene mot Afghanistan. Det skaper rom for anti-vestlige ­stemninger. ­Sinnet mange pakistanere føler på kan da ramme de som blir­ ­ansett som symboler for Vestlighet, som for eksempel den ­kristne minoriteter, sier Eide.