Undertrykkelsen øker i Iran

Onsdag var auditoriet hos advokatfirmaet Wiersholm smekkfullt da forholdene for kristne i Iran og norske utlendingsmyndigheters vurdering av iranske konvertitter, skulle ses på, ett år etter at Noas og flere kristne organisasjoner ga ut rapporten «Tro, håp og forfølgelse II» i fjor høst.

Seniorrådgiver i Noas, Jon Ole Martinsen, synes han har sett at utlendingsmyndighetene har fulgt opp noen av etterlysningene fra sist. Men særlig én ting synes han fortsatt er svært alvorlig:

– Det mangler en konkret vurdering av trosidentiteten, sier Martinsen.

Norske myndigheter vurderer ifølge Martinsen hvor sannsynlig det er at asylsøkeren ved en retur til Iran vil komme til å leve med troen sin i skjul eller ikke, og dermed stå i fare for å bli forfulgt.

– Spekulasjoner rundt fremtidig trosutøvelse blir en øvelse fjernt fra virkeligheten hvor man risikerer å komme til feil resultat, sier Martinsen.

Han etterlyser særlig at UNE foretar intervjuer med konvertittene. Nå avgjøres spørsmålet om konvertittens tro ved at UNE leser dokumenter. I noen få tilfeller avgjøres saken i nemndmøte, der asylsøkeren møter.

Uklar situasjon

Mansour Borji holder til i London og er pastor. Samtidig leder han organisasjonen Article 18 som særlig arbeider med situasjonen for iranske konvertitter i Iran. Borji understreker at «kristen» kan bety så mangt i Iran. I flere hundre år har assyriske og armenske kristne levd i Iran som en minoritet med begrensede rettigheter. I utgangspunktet har medlemmer av disse kirkene levd en tryggere tilværelse enn en del andre kristne. Likevel er ikke bildet entydig.

– Noen av de tradisjonelle kirkene blir også forfulgt, sier Borji.

Han mener det har skjedd en forverring det siste tiåret, som også rammer de tradisjonelle kirkene og flere kirker som før har vært regnet som litt mer trygge. Problemet starter dersom en kristen eller kirken bruker det persiske språket til å be eller lese Bibelen eller annen kristen litteratur. Da risikerer man arrest, varetektsfengsling, dårlig behandling i fengsel, tortur, harde forhør, ingen advokathjelp, overvåkning og trakassering, å miste jobben eller bli nektet adgang til utdanning, og i verste fall å miste livet.

Borji viser til flere eksempler på kirker som er blitt stengt og konvertitter og andre kristne som er blitt arrestert og fengslet. Mens de fleste før fikk oppmot fem års fengsel første gang de ble arrestert, kjenner han nå eksempler der den første fengselsstraffen er på ti år. Borji viste også et filmklipp fra en husmenighet. Der ble mange av medlemmene arrestert og fikk i snitt 3,5 års fengsel.

– Det eneste de hadde gjort galt, var å møtes til gudstjeneste, sier han.

LES MER: Biskop: UNE forstår ikke omvendelse

Overvåkes

Rob Duncan er regional leder for Iran og Tyrkia i organisasjonen Middle East Concern. Han understreker at det ikke er noen mulighet til å samles fritt og åpent om kristen tro i Iran nå.

– Hvis du møter andre kristne i en huskirke, skjer det under konstant risiko for å bli oppdaget, sier han.

Duncan mener det er ekstremt vanskelig å forutsi hva som vil skje med en kristen konvertitt som blir returnert fra Norge til Iran.

– Selv om folk er svært varsomme med hvordan de opptrer, er de likevel i fare. Hvis du snakker med noen en til en, kan du ikke vite om den andre er informant for politiet eller etterretningen.

Ifølge Duncan har det vært en økning i konverteringer til kristen tro i Iran.

– Det har vært en massiv økning spesielt blant unge mennesker, til tross for forfølgelsen fra det islamske regimet. Til og med islamske ledere anerkjenner at så skjer, sier han.

LES MER: To nye dommer gir iranske konvertitter opphold

Lytter

Ketil Larsen, avdelingsdirektør i Utlendingsnemnda (UNE), understreker at ingen skal sendes tilbake til Iran til forfølgelse, og at ingen skal tvinges til å holde troen sin skjult.

Advokat Arild Humlen ser flere store svakheter ved UNE som institusjon. Han viser til at barnevernsnemndene har et prinsipp om at den saken gjelder, skal få mulighet til å møte nemnda og gi sin versjon.

– Asylsøkere har ikke samme rett til kontradiksjon hos UNE, sier Humlen.

Ketil Larsen i UNE er forberedt på å få en del pepper.

– Jeg vil lytte og høre på det som sies og ta det med tilbake til UNE. Jeg er enig i en del av det som sies, bare man skreller av de største ordene som kanskje svartmaler i overkant, og jeg er uenig i enkelte ting.

– Vil dere vurdere å ha intervjuer i alle saker som gjelder konvertitter?

– Vi ser gjerne på om det er grunnlag for å ha flere nemndmøter. Gjeldende lov sier at når det er vesentlige tvilsspørsmål, skal saken behandles i nemndmøte. Det er det nemndleder som avgjør. Det finnes en mulighet til å ha møte utenom nemndmøte i dag også. Det forutsetter at vi ut fra dokumentene i saken vurderer at det er grunnlag for en slik forklaring, sier Larsen i UNE.