– Jeg er troende, men uten mellommenn eller kvinner, uten en menighet, uten et religiøst fellesskap. Men da er jeg også fri fra den sosiale kontrollen det ville ført til. Fri fra andres spilleregler for min Gud, skriver Aps nestleder i sin nye bok «Frihet».

Den har undertittelen «En politisk og personlig historie» og er mye en beretning om Ap-nestlederens egen oppvekst og om hvordan dagens politikk bør snus for å binde folk sammen. Og boken inneholder spisse oppgjør med undertrykkende krefter. Der er hun også besk mot religiøs makt som ikke gjør mennesker frie.

LES OGSÅ: Kongen om aksept for likekjønnet ekteskap: – En revolusjon som er riktig

«Vil ikke gi andre makt over meg»

Et fyldig kapittel skildrer Tajiks egen oppvekst som muslim, stengsler hun møtte og hvordan hun selv slåss mot den definisjonsmakten hun mener de ekstreme har tatt. Og som skaper nye fronter.

– I dag har det å erkjenne at du er muslim, blitt det samme som å åpne flanken for at det blir stilt spørsmål ved din lojalitet til land og fellesskap. Det er blitt til noe du bare må tåle, skriver Tajik.

Men det gjør hun ikke selv:

– De tradisjonelle og mannsdominerte tolkningene av Koranen setter agendaen. De ble laget for en annen tid. Når de fortsetter å dominere, er det ikke et uttrykk for religion, men for makt. Og jeg vil ikke gi andre makt over meg.

– Jeg er troende, men uten mellommenn eller kvinner, uten en menighet, uten et religiøst fellesskap. Men da er jeg også fri fra den sosiale kontrollen det ville ført til. Fri fra andres spilleregler for min Gud, skriver Aps nestleder. Foto: Stian Lysberg Solum.
Foto: Stian Lysberg Solum

– Jeg er troende, men uten mellommenn eller kvinner, uten en menighet, uten et religiøst fellesskap. Men da er jeg også fri fra den sosiale kontrollen det ville ført til. Fri fra andres spilleregler for min Gud, skriver Aps nestleder. Foto: Stian Lysberg Solum.

LES OGSÅ: Forskere: – Viktig at unge muslimer får eie kampen selv

Moskeen var en kjellerleilighet – lukt av tåfis og krydder

Aps nestleder forteller åpent om hvordan troen preget hverdag i barne- og ungdomstid – og hvordan hun selv ble oppdratt. Da hadde muslimske menigheter og moskeer en sparsom plass det norske samfunnet, også i hjembyen:

– Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, var moskeen bare en kjellerleilighet i en bakgate i Stavanger, med slitte tepper og lite plass. Tåfisen fra alle skoene ved inngangen blandet seg med lukten av sterkt krydret pakistansk mat, som noen av damene hadde laget, forteller hun.

Lærte bønn – og at «Gud ikke liker hovmod»

Den lille familien måtte stå bakerst, fordi de var sjiamuslimer. Og Tajiks mor ga henne trosopplæring fra barnsben av. Om rituell bønn, men også holdninger:

– Hun lærte oss «namaz», hun lærte oss hvordan vi skulle vaske ansikt, armer og føtter før bønn. Hun sørget for at vi kunne noen av de sentrale versene i Koranen utenat på arabisk. Hun lærte oss at Gud ikke liker hovmod eller ærgjerrighet. At åndelighet også måles i gode gjerninger. Hun lærte oss å faste, og om hva fasten handler om: tålmodighet, takknemlighet og selvkontroll.

«Det er som om det endrer hele synet deres på meg»

Når Tajik i dag forteller om slik troslærdom i møter med andre, overraskes også mennesker hun har kjent lenge:

– De er sikre på at en muslim er en muslim, og at jeg tross alt ikke er en sånn muslim, skriver Tajik og beretter:

«Folk som har kjent meg i mange år, kan finne på å si: Å, så du kan den rituelle bønnen? Du kan resitere sentrale vers i Koranen? Det er som om det endrer hele synet deres på meg, jeg blir en annen for dem, en de trodde de kjente. Plutselig er jeg et Google-søk unna alt som er galt med islam, alle sjiamuslimske tenkere, alle teologiske tolkninger fra folk som påberoper seg å kjenne Guds vilje bedre enn alle andre».

Må hyppig imøtegå vrangforestillinger

Tajik må stadig imøtegå vrangforestillinger. Som «sjiamuslimer, er ikke det som Hamas?» Det gjør henne oppgitt:

– Bare det, stadig å måtte definere seg selv som noe man ikke er, en vandrende negasjon, som om det er de ekstreme som eier definisjonsmakten på hva en muslim egentlig er, skriver hun.

SV-politiker Kirsti Bergstø, Sp-politiker Anne Beathe Tvinnereim og Hadia Tajikfotografert bak domkirken i forbindelse med et utspill om folkekirken i 2018. Foto: Erlend Berge.

Slik er troslivet hennes i dag

I boken «Frihet» setter hun ord på det troslivet hun har i dag. Tajik kan praktisere bønn:

– Men jeg ber ikke lenger rituelt. Det gav meg ikke ro. Tankene vandret alltid bort, og det kjentes for rigid for meg. Jeg har fastet, men jeg faster ikke lenger under ramadan: Det tapper meg for energi når jeg har krevende dager. Som voksen sluttet jeg også å være med i muslimske organisasjoner. Jeg følte meg ikke hjemme der.

BERIT AALBORG: «At Tajik er muslimsk feminist som er for religionsfrihet forvirrer enkelte»

En spesiell ettermiddag førte til oppbrudd

En spesiell hendelse da Tajik var fersk student i Oslo for 15 år siden, førte nemlig til oppbrudd. Hun søkte fellesskap med andre muslimske studenter. Tajik dro til Universitetet en ettermiddag under ramadan, da fasten skulle brytes og det skulle være felles middag.

– Men da jeg kom fram, var det bare for å oppdage at guttene og jentene på min egen alder satt atskilt med et forheng mellom seg for å spise middag. Hva var poenget med det? Å romantisere kjønnssegregering på denne måten når vi alle levde liv der gutter og jenter satt sammen i kantina, i forelesningssalen eller på lesesalen?

Tajik dro derfra. Fikk trøst på telefonen fra moren sin hjemme. Og hun har siden holdt seg unna organisert religion.

LES OGSÅ: Dette er grunnen til at Støre snakker om kristen kulturarv

Fellesskap hun aldri har følt seg som en del av

Tajik erkjenner at det finnes styrke i religiøse fellesskap hun aldri har følt seg som en del av, annet enn ved observasjon «som en slags turist på besøk».

Det kan være scener fra bedehuset i hjembygda Bjørheimsbygd, i frikirkelige menigheter i Oslo. Eller i Harlem i New York, der hun opplevde at alle brøt ut i sang og det «var som om det kom en ånd over dem som samla hjertene deres og forvandlet dem til én felles organisme». Tajik konstaterer:

– De gangene jeg har sett andre ha det slik, har jeg bare kjent på fraværet av en felles, moderne muslimsk identitet.

Hør Vårt Lands nye podkast God Bless America

 

LES OGSÅ:

Kongen om samlivsetikk: - Kirken har vært tilbakeholden

Dataangrepet mot Stortinget: Mener Putin-regimet ønsker å skape splid og svekke tilliten til myndighetene

Hadia Tajik: Kristne røtter gjør nordmenn trygge