Derfor snakker han om kristen kulturarv

– Det er påfallende at flere politikere bruker den type språk, at flere snakker om kristne verdier og kristen kulturarv, sier religionshistoriker og forfatter av boken Guds lobby, Ingrid Vik, på spørsmål fra Vårt Land.

K-en for kristendom i KRLE-navnet og såkalte «verdispørsmål» har fått svært mye medieoppmerksomhet denne landsmøtevåren.

– Inntil nylig var politikerne nærmest allergiske mot å snakke om verdier. Nå snakker både Trygve Slagsvold Vedum, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre om verdier, sa KrFs generalsekretær, Hilde Frafjord Johnson, nylig.

LES OGSÅ: Ap går inn for å fjerne K'en i KRLE

Kristen kulturarv

Toppene i de to statsbærende partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, har skrytt åpenlyst av vår kristne kulturarv. I sin forsvarstale for K-en sa Ap-nestleder Hadia Tajik at vi må ha med oss den kristne kulturarven for at det flerkulturelle Norge skal bli vellykket.

Da Ap-ledelsen gikk på et knapt nederlag og landsmøtet gikk inn for å fjerne K'en, var det Høyre-toppenes tur til å synge kristenarvens pris:

«Veldig skuffet over at Ap svekker vår kristne humanistiske­ kulturarv og fjerner K-en», skrev utenriksminister Børge­ Brende på Twitter. Kulturminister Linda Hofstad Helleland var også dypt skuffet. Begge var såkalte «sponsede» innlegg. Høyre hadde med andre ord betalt for å få budskapet ut.

LES OGSÅ: Hadia Tajik med kraftfult forsvar av KRLE

«Verdispråk»

Nå mener Ingrid Vik at KrF er i ferd med å miste eierskapet til det hun kaller et «verdispråk».

– KrF fikk et oppsving med den såkalte Verdikommisjonen på slutten av 1990-tallet. Da traff Kjell Magne Bondevik et sug etter å snakke om verdier. Fram til langt ut på 2000-tallet var det ikke noen andre partier som snakket om verdier som noe viktig i seg selv. Det var KrFs varemerke. Nå har de ikke et så sterkt eierskap til det alene lenger. Hele verdispråket har blitt mye tydeligere siden stortingsvalget i 2013, sier Vik.

Riktignok snakker KrFs politikere fortsatt mest om religion i stortingsdebattene, viser tall fra antologien Religionens tilbakekomst i offentligheten.

Men i motsetning til før kan politikerne nå også snakke om kristne verdier – og KrF er ikke alene om det, mener Vik.

– Det er toleranse for å markere seg på kristne verdier nå, men politikere presiserer gjerne at dette ikke går på bekostning av likestilling og en moderne familiepolitikk, sier Vik.

Samtidig ser folk utenfor den kristne sfæren forskjell på kristne miljøer i større grad enn tidligere, mener hun.

– Ap-leder Jonas Gahr Støre skiller for eksempel mellom en god kristentradisjon på den ene siden og den Oslo symposium er et uttrykk for på den andre. Den siste mener han ikke er i tråd med typisk norske kristne verdier, sier religionshistorikeren.

LES OGSÅ: Boken som endret kirken, Ap og KrF

Nasjonal identitet

Kanskje kan toleransen for å «markere seg på kristne verdier» skyldes at det først og fremst er islam, ikke konservativ kristendom, som problematiseres fra stortingets talerstol og i media om dagen?

Det er i hvert fall et av utviklingstrekkene fra siden 1980-tallet som beskrives i Religionens tilbakekomst i offentligheten?.

– Det har kanskje blitt litt mer stuerent å snakke om kristne verdier og kulturarv. Nordmenn blir ikke mer religiøse, men det snakkes mer om religion i politikk og media enn før, sier KIFO-forsker Pål Ketil Botvar, som bidro i antologien.

– Islam har kommet på banen og man må forholde seg til en ny religion. Når statskirkesystemet i tillegg justeres, blir det mye snakk om religion, utdyper Botvar

Både Ingrid Vik og valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo tror innvandring og islam har bidratt til betoningen av kristen kulturarv blant toppolitikerne:

– Når det har blitt mer normalt å snakke om verdier, handler om det om spørsmålet: hva er Norge i dag, sier Vik.

– Det er snakk om å markere nasjonal identitet, ikke en religiøs vekkelse, Når partier snakker om verdier, om kristne verdier, bør de utfordres ganske kraftig på hva de mener med det. Da vil det koke ned til noen ganske generelle ting, sier Aardal.

LES OGSÅ: Listhaugs strateg varsler tøff nærkamp om kristenvelgere

Politisk spill

Henvisningene til kristne verdier må også sees i forbindelse med kampen om KrFs støtte etter stortingsvalget, mener både Aardal, Vik og Botvar.

– K'en i KRLE er ikke en så viktig sak for Ap. Og verken Ap eller Høyre har tradisjon for å snakke om religiøse verdier, men om menneskerettigheter og norske verdier, sier Vik.

– Ap har ikke vært så opptatt av disse temaene i stortingsperioden før nå nærmere valgkampen. Høyre har ikke en veldig kirkelig profil lenger. Det virker ikke som at de snakker så mye om kristne verdier og kulturarv bortsett fra nå når de skal fri til KrF, sier Botvar.

Bernt Aardal tror også at politikerne passer seg for å «kjøre for hardt på kristne verdier», av frykt for å støte velgere fra seg.

– Men det går greit så lenge man holder seg på det generelle planet – snakker om kristne verdier som i norsk tradisjon eller kultur. Kanskje Knut Arild Hareide blir skuffet når de andre partiene skal konkretisere hva de mener med det, sier valgforskeren.