Kongen om samlivsetikk: - Kirken har vært tilbakeholden

I boken Kongen forteller snakker Kong Harald V om hvordan synet på samlivsetikk har utviklet seg i samfunnet.

– Tenk på aksepten først for samboerskap og så senere ­homofile ekteskap. Det er en ­revolusjon, og jeg synes det er helt riktig. Det er ingen som har lov til å bestemme over individet på det private området, sier han.

LES OGSÅ: Kongen sier nei til aktiv dødshjelp

– Kommer seg

Videre påpeker han at Den norske kirke ikke alltid har vært helt enige i utviklingen.

– Den har vært tilbake­holden, men det begynner å komme seg. Også kirken må forandre seg med det samfunnet den virker i, sier kongen.

Biskop Atle Sommerfeldt i Borg bispedømme sier at han forholder seg til hvordan kirken nå fremstår.

– Jeg tror kongen er oppmerksom på at dette er prosesser som kirkens organer må håndtere, og at det har kommet uttalelser fra kirken på dette, sier Sommerfeldt.

Biskop glad

I tillegg til samlivsetikk, deler kongen sine tanker om temaer som religion, aktiv dødshjelp, likestilling og miljøvern i boken.

– Jeg er stolt og glad over at kongen vår ikke har berøringsangst inn mot eksistensielle spørsmål som religion, etikk og samliv, sier Solveig Fiske, ­biskop i Hamar bispedømme.

Kongen mener det er en misforståelse å mene at kristne bør tone ned sin egen bekjennelse av hensyn til andre religioner.

Atle Sommerfeldt mener kongen selv er et godt eksempel på at en offentlig embetsmann kan ha en trygg forankring i en bestemt tro, og samtidig være inkluderende.

– Kongen legger vekt på at han som embetsmann og privatperson er praktiserende medlem av Den norske kirke. Han viser at et statsoverhode ikke behøver å være nøytral for å bidra til religionsmangfold i Norge, sier Sommerfeldt.

Ba for folket

I boken påpeker forfatter Harald Stanghelle at Kong Harald sjelden snakker offentlig om personlig bønn, men at han gjorde et unntak under koronakrisen i mars. Da listet han opp alle dem han hadde i tankene og bønnene sine, blant annet syke, pårørende, helsepersonell og alle som var engstelige.

– Å ha en konge som vet noe om betydningen av og kraften som ligger i bønn, opplever jeg som godt, sier Solveig Fiske.

Med praksisen og uttalelsen sin, sier kongen at tro er legitimt i det norske samfunnet, mener Fiske.

– Dette er viktig for vår ­felles forståelse og vurdering av ­religion og religiøs praksis, sier hun.

Beholdt bekjennelsen

Kongen forteller i boken at han selv ba regjeringen om å beholde setningen i grunnloven som sier at kongen skal bekjenne seg til den evangeliske lutherske tro.

Biskop Stein Reinertsen i Agder og Telemark bispedømme sier at dette var et godt valg av kongen.

- Det er et tydelig signal om hvor kongehuset hører til. Kongen har vist i alt han har gjort at det tydelige standpunktet hans ikke hindrer ham i å være en konge for alle, sier Reinertsen.

Han mener at et statsoverhode aldri må gi uttrykk for å favorisere noen.

- Men det utelukker ikke at man kan si hva man stå for. I et sekulært samfunn bør det være greit at mennesker med ulik religioner er statsoverhoder og kan si hva holdningene deres er, sier han.

LES OGSÅ:

[ Stanghelle: – Det går en troslinje fra signingen i Nidarosdomen og fram til i dag ]

[ Kongen om møtet med 22. juli-pårørende: – Jeg har aldri følt meg så maktesløs ]

---

Fakta:

---