Søndag løsnet den russiske sikkerhetstjenesten FSB skudd mot tre ukrainske marinefartøyer, etter at ukrainerne gjennomførte det den russiske kystvakten hevdet var en uautorisert gjennomfart gjennom russisk farvann.

Dramatikken skjer etter tilnærmet krigstilstand mellom naboene siden Russland annekterte Krim-halvøya i mars 2014.

En krig på lavbluss utspiller seg primært i Donbass-regionen i Øst-Ukraina, der russiskstøttede separatister kjemper mot ukrainske hærstyrker.

Ukrainas president Petro Porosjenko erklærte mandag unntakstilstand etter at Russland tok arrest i tre ukrainske marinefartøy. Presidentordren må imidlertid godkjennes av nasjonalforsamlingen før den kan tre i kraft.

Nedtoner dramatikken

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) vil ikke overdramatisere søndagens trefninger, der to ukrainere ble hardt skadd før FSB gikk om bord i de ukrainske skipene og tok kontroll.

– En slik episode var nærmest forventet etter opptrappingen vi har sett mellom Ukraina og Russland i Svartehavet det siste halvåret. Jeg tror ikke dette vil føre til noen yterligere opptrapping av konflikten, for ingen av partene har noen interesse av det, sier Bukkvoll.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide kaller Russlands maktbruk uakseptabel, og oppfordrer Russland til å frigi fartøyene med mannskap.

– Fartøy må sikres fri passasje til ukrainske havner i Azovhavet, sier hun.

Opptrappet konflikt

Det siste halvåret har Russland trappet opp inspeksjoner av ukrainske handelsfartøy i Svartehavet, og Ukraina har svart med å sende inn marinefartøy som eskorte. Tor Bukkvoll ser på inspeksjonene som en russisk markering av territoriell dominans.

LES OGSÅ: Putin flyt høyt

– Russland innser at de ikke vil få noen anerkjennelse av annekteringen av Krim, men de håper det internasjonale samfunn i praksis aksepterer den realiteten Russland har skapt, sier Bukkvoll.

Han påpeker at Russland er militært totalt overlegen Ukraina, som dermed ikke har noe å hente på en opptrappet marinekonflikt i Svartehavet. Russland på sin side har den militære kontroll de trenger i Donbass-regionen, og har ikke behov for mer.

LES OGSÅ: Vil ut av hengemyra

Ingen løsning i sikte

Bukkvoll mener utviklingen mellom de to nabolandene bare har gått fra vondt til verre. Han ser ingen utsikter til noen diplomatiske løsninger som vil løse konflikten. Til det er målsetningene for ulike.

– Kreml tenker at dette er en lavintensitetskonflikt de har råd til å føre helt til Ukraina gir seg, selv om det også er russiske røster som er kritisk til kostnadene, både til militærutgifter, internasjonale økonomiske sanksjoner og omdømmetap. Kiev på sin side tenker at det vil være et suverenitetsmessig selvmord å gi opp Donbass, sier Bukkvoll.

Russland ønsker ikke å overta de opprørerkontrollerte regionene Donetsk og Lugansk, der over halve befolkningen er russisktalende. Bukkvoll sier Moskva snarere vil bruke sin politiske kontroll her som en trojansk hest inne i Ukraina, i den hensikt å stanse nabolandets ferd mot Vesten med EU- og Nato-medlemskap.

Dramatisk kirkesplittelse

Flere forhold har i høst skjerpet konflikten. Ukrainske styrker har hatt militærøvelse i Ukraina sammen med flere Nato-land, Russland har innført sanksjoner mot en rekke personer i den ukrainske eliten, USA har solgt avanserte våpen til Ukraina, og nylig innvilget det ortodokse patriarkatet i Konstantinopel kirken i Ukraina uavhengighet fra Moskva.

LES MER: Kirkesplittelse eskalerer

– Den ortodokse kirkens historiske røtter og nasjonale rolle gjør at denne splittelsen har stor symbolsk betydning. Dette innebærer en ganske alvorlig forverring av forholdet mellom de to landene. I Ukraina hører man beskyldninger om at deler av presteskapet i Donbass skal ha brukt kirker til å skjule våpen for russiskstøttede separatister, og det er fare for at det nå blir kamp om kirkens eiendommer i Øst-Ukraina, sier Tor Bukkvoll.

LES OGSÅ: Brudd skaper glede