Kjenner glede og uro

Den ukrainske ortodokse patriarken Filaret ble på 1990-tallet utestengt fra Den russisk-ortodokse kirke fordi han ledet en utbryterkirke som ønsket større selvstendighet og tilknytning til patriarken i Konstantinopel, ikke Moskva. Denne uken opphevet Konstantinopels patriark Bartholomeus utestengelsen, melder nyhetsbyrået Reuters. En talsmann for Den russisk-ortodokse kirke har svart at da bryter kirken nattverdfellesskapet med patriarkatet i Konstantinopel.

Spenningene mellom Ukraina og Russland blir av noen beskrevet som det største skismaet i kristenheten siden 1054, da den østlige og vestlige del av kirken gikk hver sin vei, og nå er splittet i en ortodoks og katolsk kirkeverden.

Inkludert

Dmytro Ostanin er ukrainer og sokneprest i Den russisk-ortodokse kirke i Bergen. Han understreker at han ikke kan uttale seg om saken på vegne av Den russisk ortodokse kirke. Men som ukrainer og privatperson ser han mye positivt med det som har skjedd.

– Dette betyr at disse som ble holdt utenfor den kanoniske kirke, nå tilhører en kanonisk kirke gjennom patriarkatet i Konstantinopel. Det er en stor glede for meg, fordi da får de mulighet til å være sammen med nesten alle i den ortodokse verden.

Ostanin mener at det sikkert kan diskuteres på hvilken måte dette har skjedd. Han skulle ønske at det var mulig å unngå så mye konfrontasjoner og komplikasjoner som denne saken skaper i forholdet mellom patrikarkatene i Moskva og Konstantinopel.

– Men vi må konstatere at det i løpet av de siste 25 årene ikke har blitt gjort så gode forsøk på å løse disse problemene med godkjente og ikke godkjente kirker, sier han.

Ostanin synes mye ved den siste ukens hendelser er litt uklart, og er spent på hva det på sikt vil innebære.

LES OGSÅ: Dilemmaet patriarken står i

Overrasket

Fra ukrainsk side har ønsket om å få en mer selvstendig kirke med egen patriark i Kiev tilknyttet patriarken i Konstantinopel blitt forsterket av Russlands annektering av Krim i 2014.

Ifølge The New York Times skal Russlands president Putin ha prøvd å vekke nytt liv i ideen om at Moskva skulle bli hovedsete for alle østlige ortodokse kristne. Ukrainske kristne har også reagert på at Den russisk-ortodokse kirken forholdt seg taus da ukrainere mistet livet i en krig som ble provosert fram av Russland.

I mars og april hadde den ukrainske presidenten Petro Porosjenko møter med patriark Bartholomeus i Konstantinopel der han ba ham godkjenne en selvstendig, ukrainsk, ortodoks kirke, løsrevet fra patriarkatet i Moskva.

Thomas Arentzen er postdoktor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har forsket på og skrevet om ortodoks kristendom. Han har tidligere sagt at hvis patriarken i Konstantinopel går tungt inn i denne saken, er det som en slags kirkepolitisk krigserklæring. Forholdet mellom patriark Bartholomeus i Konstantinopel og patriark Kirill i Moskva er fra før anstrengt. Hvis Konstantinopel støtter en selvstendig ukrainsk kirke underlagt Konstantinopel, vil det svekke patriarkatet i Moskva.

– Det er virkelig en krigserklæring, og jeg er overrasket over at Konstantinopel har gått så hardt inn i denne konflikten. Men det er nok del av en større dyptgripende spenning mellom maktpolene Moskva og Konstantinopel i Den ortodokse kirke. Konstantinopel har nok sett seg tvungne, sier Arentzen.

For å bli en selvstendig, såkalt autokefal kirke innen Den ortodokse kirke, er den ukrainske kirken under patriark Filaret i Kiev avhengig av å bli godkjent av de andre ortodokse kirkene. Et viktig steg dit er anerkjennelsen fra patriarken i Konstantinopel.