Før landsmøtet og vedtaket av nytt prinsipprogram presset krefter i partiet på. Tunge lag ville skrote partiets årelange nei til aktiv dødshjelp. De ville gi partiet handlefrihet. Dessuten ble det mobilisert mot å fastslå at alle har rett til å be om hjelp – «også i form av tigging».

Begge leire led lederlag under oppgjøret om disse stridspunktene i det nye programmet. Jan Tore Sanner, som ledet programarbeidet, er tilfreds med avvisningen av dødshjelp.

– Her er det satt ned en grensepåle, sier Sanner.

– De som bekymrer seg for et mer liberalt Høyre, trenger altså ikke frykte fremtiden?

– På ingen måte. Dette programmet markerer Høyre som et bredt, liberalkonservativt parti. Landsmøter står alltid fritt til å ta opp aktuelle spørsmål. Men dette programmet veier tungt.

LES OGSÅ: Bollestad i historisk tale til Høyres landsmøte: Derfor valgte jeg Erna Solberg

Intense runder om ideer

Et prinsipprogram er idéprogrammet som ligger i bunn for hverdagspolitikk og fremtidige stortingsprogram. Det omtaler økonomiske prinsipper og det fastslår samfunnssyn. Slik har altså Høyre i helgen formet prinsippene for fremtidens Verdi-Høyre.

Det skjedde med intensitet og tidvis tydelige fronter i flere verdisaker. Holmgangen om aktiv dødshjelp var følelsesladd før partiet stemte ned forslaget om å stryke at Høyre «sier nei til aktiv dødshjelp». Anslagsvis litt over en tredjedel av landsmøtet ville skrote formuleringen.

– Hvis du ønsker regien over din egen død, må du ikke si det til noen. Men du må utføre det mens du ennå kan, før du blir avhengig av hjelp. Det er uverdig, sa Vegard Riseng i debatten.

Også for pårørende er det krevende å se sine nære lide.

– Det handler også om livshjelp for de som skal leve med dette resten av sine liv, fortsatte Håvard B. Øvregård.

LES OGSÅ: Slik endte dødshjelpdramaet i Høyre

Toppene gikk til aksjon

Partiets topprofiler la tyngden sin inn. Stortingspresident Tone W. Trøen, sykepleier i det sivile liv, sa hun på nært hold har opplevd mennesker som ønsker seg ut av livet:

– Vi beveger oss nær ytterpunktene. Der er er når vi snakker om livets slutt vi finner de verdimessige prøvesteinene i samfunnet vårt. Det er viktig at Høyre fortsatt er et tydelig parti mot aktiv dødshjelp, sa hun.

Helseminister Bent Høie kom med sterke advarsler:

– Vedtar vi et ja, lager vi døden til politikk – og gjør det til en oppgave for staten. Det er grunnleggende i strid med Høyres verdier.

– Aktiv dødshjelp er et skummelt signal å sende til sårbare mennesker som føler seg som en byrde i et samfunn. Det kan skape et forventningspress om å avslutte livet, lød det fra stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde.

Stemte tiggeforbud ned

Flertallet var overveldende da landsmøtet i prinsippet vedtok nei til tiggeforbud. Men både partileder Erna Solberg og nestleder Høie stemte mot formuleringen om at retten til å be om hjelp også skulle inkludere ordene «også når det skjer i form av tigging».

– Å si nei til tiggerforbud er å opprettholde en fattigdomsfelle som går igjen gjennom generasjoner, sa Marte Leirvåg.

– Menneskeverd er å akseptere at alle kan gå på trynet i livet. Og å anerkjenne de som sitter med bøyd hode, strekker ut hånda og sier «vær så snill», sa Unge Høyres nestleder, Daniel Skjevik-Aasberg.

LES OGSÅ: Knusende nederlag for «sekulær-Høyre»

«Styrket konservatisme»

Mathilde Tybring-Gjedde, som også tilhører Unge Høyres leir, mener både motstanden mot et tiggeforbud og et fortsatt nei til aktiv dødshjelp staker ut en verdimessig retning for partiet:

– Den konservative profilen er styrket. I prinsipprogrammet understreker vi betydningen av de små fellesskapene i samfunnet, og viktigheten av gode lokalsamfunn for at folk skal føle seg trygge og frie, sier hun.

Hun bemerker at hun hadde ønsket at Høyres landsmøte var litt flinkere til å sette grenser for politikk når det skal prioriteres penger til gode formål.

– Men jeg er glad for at Høyre er tydelig på at målet er at mennesker skal ta ansvar for seg selv og andre, og at det å stille krav til folk er å bry seg. Det er et varmt konservativt budskap. Dødshjelp vil nok alltid være et stridsspørsmål i Høyre, men jeg syns ikke det var noen stor bevegelse for en endring. Det var nesten litt overraskende, sier hun.

Seier for kristent verdigrunnlag

Høyres fremtidsvei skal fortsatt bygge «en kristen og humanistisk kulturarv». Men «staten skal ikke ha en religion». Av historiske grunner skal likevel Den norske kirke ha en «særstilling blant tros- og livssynssamfunn». Fremstøtet for å bytte ut kirkeord med «å skape en religionsnøytral stat» ble stemt massivt ut.

– Staten skal aldri bestemme hva en person skal tro eller hvilke livssynsregler en person skal følge. Dermed kan heller ikke staten bestemme at et trossamfunn skal ha en særstilling, sa forslagsstiller Helge Ytterøy L'Orange fra Åpne Høyre.

– En stat skal ikke drive forkynnelse, men vi kan like det eller ikke: Landet vårt har et kristent kulturgrunnlag, parerte stortingsrepresentant Stefan Heggelund.