(Gardermoen): – Vedtar vi et ja, lager vi døden til politikk og et system som er en oppgave for staten. Det er grunnleggende i strid med Høyres verdier, sa nestleder og helseminister Bent Høie da han avsluttet en intens debatt.

Høie høstet tung applaus. Men under voteringen var salen synlig delt. For mindretallet som ikke vil låse Høyre til et dødshjelp-nei for kanskje ti år fremover, var stort. Et tyvetalls delegater stemte også for det mest ytterliggående: Et klart ja til dødshjelp.

Den lange debatten om å fjerne partiets syn på den brennbare verdisaken, var følelsesladd. Flere historier i pressen den siste tiden, var rammen for oppgjøret.

– Hvis du ønsker regien over din egen død, må du ikke si det til noen, men må utføre det mens du ennå kan, før du blir avhengig av hjelp. Det er uverdig, sa Vegard Riseng.

– De fleste av oss våkner ikke en morgen og velger å leve eller dø. Men den dagen kan komme, da man med god grunn ønsker å dø. Kanskje ikke i dag men snart. Aktiv dødshjelp er aktiv livshjelp fordi den det gir absolutt trygghet om en verdig død, sa han.

LES OGSÅ: Slik får Erna Solberg og Høyre nå et oppgjør om dødshjelp i fanget

«Det handler om livshjelp»

Høyres sal rommet mange som helst ønsket en pragmatisk tilnærming i årene som kommer. Prinsipprogrammet som er partiets ideologiske grunnmur, skal ligge i bunn for kommende stortingsprogrammer og hverdagspolitikk trolig frem til 2030. De ville mange ikke skrive inn noe konkret omsaken i programmet.

– Det er et poeng å kunne drøfte dette i programmene fremover, sa Håvard B. Øvregård.

– Det handler mer om livshjelp enn om dødshjelp. Om livshjelp for dem som ser sine nærmeste gå bort og skal leve med dette resten av sine liv, sa han.

Tankegangen ble imøtegått av Mattis Månum Pettersen:

– Hele tiden legger staten til rette for at folk skal leve. Det vil være en krenkelse av menneskeverdet om vi ikke har annet å tilby enn døden for mennesker som opplever smerter.

Sender signaler

Etter hvert kom stemmer fra stortingsgruppe og ledelse tungt inn i debatten. Stortingsrepresentant Mathilde Tybring–Gjedde vedgikk at det finnes enkeltsaker der aktiv dødshjelp er et riktig valg.

– Men til de som ønsker å sette inn i et system og finne svar: Hvor skal grensen gå? Hvem skal ikke ha den friheten? Fra andre land ser vi nettopp at den grensen sklir ut fordi det ikke finnes en fornuftig og etisk avgrensning.

Hun advarte om at mennesker også kan bli påvirket av andres valg:

– Aktiv dødshjelp er et skummelt signal å sende til sårbare mennesker som føler seg som et byrde i et samfunn der de aller fleste er funksjonsfriske og steller seg selv. Det kan skape et forventningspress om å avslutte livet. Det er et signal vi ikke bør sende, sa Tybring Gjedde.

LES OGSÅ: «Enkelthistoriene må ikke danne grunnlag for lovgivning om dødshjelp»

President-advarsel

Stortingspresident Tone Trøen er sykepleier i det sivile liv og sa hun på nært hold har opplevd mennesker som ønsker seg ut av livet:

– Vi beveger oss nær ytterpunktene. Der er her vi finner de verdimessige prøvesteinene i vårt samfunn når vi snakker om livets slutt. Det er viktig at Høyre fortsatt er et tydelig parti mot aktiv dødshjelp, sa hun.

Men Trøen ble imøtegått av lederen i HøyreFUNK, funksjonshemmede Oskar Eikeseth:

– Dette er ingen enkel debatt. Men vi må tenke på de som har en uhelbredelig sykdom. Døden er et vanskelig tema. Man gjør det ikke enklere ved å nekte folk som ikke vil leve og som lever i smerte å velge død, sa han og anbefalte partiet ikke å formulere noe om dødshjelp i programmet.

LES OGSÅ: Venstre-landsmøtet viste ikke nåde – vraket dødshjelp-omkamp

Tung markering fra Høie

Helt mot slutten kastet helseminister Bent Høie seg tungt inn. Han viste til at norske pasienter i dag er i sin fulle rett til å velge å avslutte eller ikke sette i gang livsforlengende behandling.

– Da skal helsetjenesten støtte dette valget, og ikke minst bidra til å hindre smerte. Det er et grunnleggende prinsipp at man i legevitenskapen ikke skal hjelpe et menneske til å dø. Det må fortsatt være et av Høyres prinsipper. Derfor skal Høyre være engasjert i debatten om hvordan vi skal forbedre tilbudet til mennesker i en sluttfase.

Han viste til tall fra staten Oregon i USA i 1997, der 40 prosent svarte at det var hensyn til sine pårørende de valgte dødshjelp:

– De gjorde det ikke av hensyn til seg selv, men fordi de ikke ville være en byrde. Høyres svar skal være at mennesker skal oppleve et helsevesen og verdier der folk ikke føler seg til byrde for andre.

Glad KrF-Bollestad

Få timer senere besøkte KrF-leder Olaug Bollestad Høyres landsmøte og holdt en hilsningstale. Etterpå uttrykte hun overfor Vårt Land stor tilfredshet med at liberale krefter i Høyre ikke vant frem om dødshjelp.

– At partiet nå beholder formuleringen om nei til aktiv dødshjelp, er utrolig viktig. Debatten går nå i mange partier. Det er nå svært viktig for oss som er mot, å forklare hvorfor samfunnet ikke bør åpne for dette. Det er bra at Høyre også nå satte ned en grensepåle.