Nyheter

Det var knyttet stor spenning til mandagens ni timer lange høring i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité.

Møtet kom i kjølvannet av rapporter fra 2017 og juni 2018 der Riksrevisjonen rettet sterk kritikk mot regjeringens oppfølging av objektsikring.

Hovedkritikken går på at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke har sørget for nødvendig grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politi og forsvar i tråd med sikkerhetsloven og oppdraget fra Stortinget. Også i oppfølgingen av politi og forsvars bruk av sikringsstyrker gjenstår det vesentlige utfordringer, oppsummerer Faktisk.no (se faktabokser).

Sterk kritikk er den mest alvorlige kritikken Riksrevisjonen kan komme med.

Saken handler om grunnleggende sikkerhet for norske borgere, presiserte komitéleder, Dag Terje Andersen (Ap) i høringen.

– I ytterste konsekvens handler dette om vann i springen og lys i pæra, sa han.

LES OGSÅ: Mener regjeringen sminket på sannheten

Spillet om regjeringsmakten

Objektsikringssaken får ytterligere sprengkraft ved at den går rett inn i det store spillet om regjeringsmakten. Og dét ved inngangen til en høst der vippepartiet KrF har varslet at det skal lande sitt samarbeidsvalg.

Selv om mye av høringen gikk med til å svare på status for objektsikring i dag og på tidligere tidspunkt, var det knyttet mest spenning til følgende spørsmål:

Har regjeringen feilinformert Stortinget?

Hvis svaret er ja kan det ende i et mistillitsforslag mot statsminister Erna Solberg og regjeringen. Rødt og SV har varslet at de er åpne for å fremme et slikt forslag. Ap har ikke villet utelukke det.

Dermed er alles øyne rettet mot de sentrumspartiene i opposisjonen – Senterpartiet, og særlig Kristelig Folkeparti.

Og slik havnet to tema i sentrum i høringen:

• Erna Solberg hevdet under en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i fjor at det var gitt «grønt lys» for – at man var i mål med – sikringsarbeidet i justissektoren. Det var feil. Men var det bevisst feilinformering av Stortinget?

• Tidsfristene som Stortinget tidligere har satt, og som Riksrevisjonen forholder seg til, ble passert i 2015. Regjeringen signaliserer nå – tre år senere – at objektsikringen i forsvaret og politiet skal være i mål i henholdsvis 2020 og 2025. Har regjeringen satt nye tidsfrister uten å informere og forankre det i Stortinget?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har til oppgave å kontrollere at regjeringen og forvaltningen gjennomfører de vedtak som fattes i Stortinget – og å følge opp dokumenter fra Riksrevisjonen.

Dermed måtte statsministeren, gamle og nye forsvars- og justisministere, samt lederne for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet (POD) og Forsvaret møte opp for å svare for seg.

LES OGSÅ: Avkreves ærlige svar om terrorsikring

Solberg vedgikk «upresist» svar

Størst spenning var det knyttet til statsminister Erna Solbergs svar på tampen av dagen. I sitt innledende innlegg tok hun selvkritikk på begge punkter:

– Kunnskapen om hvor komplekst og krevende objektsikringsarbeidet er, har vært en gradvis erkjennelse. Jeg ser at dette er noe min regjering burde kommunisert tidligere og tydeligere og mer samlet til Stortinget. Det tar jeg på vegne av regjeringen selvkritikk på, sa Solberg.

Hun understreket at Stortinget var blitt informert, men stykkevis og delt fra de enkelte departementene. Dette var et mantra som mange av statsrådene hadde gjentatt tidligere på dagen. Solberg understreket at det ikke var fattet vedtak om nye tidsfrister og varslet at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med mer informasjon.

Om det feilaktige svaret i høringen i 2017, sa statsministeren følgende:

– Jeg ser at jeg har vært upresis i forrige høring om hva som ble feilaktig rapportert og hvordan, og at det ikke ble skilt mellom sikringsstyrker og permanent grunnsikring, sa Solberg.

På spørsmål fra komitémedlemmer og overfor pressen etterpå viste hun til at det er fort gjort å bli litt upresis i spørsmål/svar-runder. Solberg sa at hun i mer forberedte redegjørelser for Stortinget hadde oppgitt riktig informasjon.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård hadde tidligere på dagen vedgått at Politidirektoratet hadde feilinformert justisdepartementet om at arbeidet med politiets sikringsstyrker var i mål i 2014, en feil som POD gjorde Justisdepartementet oppmerksom på i 2015. Likevel fant det veien inn i budsjettforslaget for 2016 og ble ifølge Humlegård «overtolket» da Solberg snakket om «grønt lys» i hele justissektoren i høringen i 2017.

Feilen var blitt rettet opp i budsjettforslagene for 2017 og 2018, påpekte Erna Solberg. 

LES OGSÅ: Maktspill uten Sp-lyst

Sentrum i tenkeboksen

Mens SVs Torgeir Knag Fylkesnes var tydelig på at statsministeren hadde gitt feil informasjon til Stortinget, sa KrFs Hans Fredrik Grøvan etter høringen at han opplevde statsministeren som ydmyk:

– Vi har hele tiden sagt at vi ikke er på regjeringsjakt. Vi er primært her for å komme til bunns i saken. Vi ba om en åpen regjering som kunne legge alle kortene på bordet, og vi utfordret dem på selvkritikk. Det er vi veldig glad for at vi har fått, og så får vi vurdere summen av dette når vi nå får satt oss ned og drøftet det både i komiteen og i partigruppa, sa KrFs Hans Fredrik Grøvan til pressen etter å ha hørt statsministerens svar.

Samtidig er det ting som tyder på at KrF fortsatt har avveininger å gjøre. For Grøvan sa til Vårt Land at det ikke bare vil være spørsmålene knyttet til feilinformasjon som avgjør hva KrF lander på:

– Det er et av flere vurderingspunkter og må sees i sammenheng med resten av saken.

Så dere vil se spørsmålet om tillit til Erna Solberg i lys av helheten i denne saken?

– Ja, absolutt.

Dermed vil også svarene om regjeringens oppfølging av kritikken i Riksrevisjonens to rapporter legges til grunn i KrFs tillitsvurdering:

– Det er ingenting av det som står i rapporten som er svekket etter det vi har hørt fra statsrådene og statsministeren. Alvoret ligger der med samme styrke, sa Grøvan til pressen.

I forkant av høringen var signalene fra KrF litt motstridende. På den ene siden har Grøvan understreket at partiet ikke er på regjeringsjakt. På den andre har han også raslet med mistillitssabelen.

LES OGSÅ: Rasler stadig med mistillitssabelen

Sp:– Underlig måte å informere på

Senterpartiet var tilbakeholdne i høringen og holdt seg til runde spørsmål om kjernesaker som nedbygging av heimevernet.

Før høringen var signalene fra Sp at de ikke ønsker å gå i front i et mistillitsdrama som ikke gjelder en av partiets merkesaker, slik Vårt Lands Per Anders Hoel påpekte i en analyse.

Komitémedlem Nils T. Bjørke sa følgende etter høringen:

– Det er ikke tvil om at det ble lagt fram på en måte som var til å misforstå, men hun går langt i å si at det var feil fremlagt, sa han om at Solberg innrømmet at hun hadde svart «upresist» i fjorårets høring.

Bjørke var derimot mindre imponert over hvordan regjeringen hadde informert om at sluttdatoene for objektsikring i forsvaret og politiet ville bli skjøvet på til 2025 og 2020:

– Det er en spesiell måte vi har fått vite det på. Det har dukket opp gradvis, ikke som en helhetlig beskjed til Stortinget.

Tidligere på dagen sa han følgende til Vårt Land:

– Spørsmålet er om de nye datoene er del av et forberedende arbeid, eller om de er bestemt. Det hørtes ut som at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mente det siste. Da er det spesielt at Stortinget ikke har fått vite det. Det er rimelig dramatisk.

Spørsmålet om mistillit avgjøres neppe før i oktober, når Stortinget konstituerer seg. Bjørke ser i alle tilfelle ikke for seg at hans parti vil lande på et standpunkt før da.

Under mandagens høring kom det signaler om at det trolig vil bli kalt inn til en lukket høring også for å få ytterligere svar.