– I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen mulighet til å vise at de mener alvor med satsingen, sier Dagfrid Forberg, nestleder i Zero og fagansvarlig for finans.

Fra Utviklingsmeldingen ble lagt fram i april 2017, har bistand til fornybar energi vært løftet fram av regjeringen som veien å gå for norsk utviklingspolitikk.

– Tilgang til fornybar energi er avgjørende for å skape bærekraftig utvikling og arbeidsplasser i fattige land, sa daværende utenriksminister Børge Brende (H).

Dagfrid Forberg, nestleder i Zero, håper regjeringen viser at den mener alvor med at bistand til fornybar energi er en nøkkelsatsing.
Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Dagfrid Forberg, nestleder i Zero, håper regjeringen viser at den mener alvor med at bistand til fornybar energi er en nøkkelsatsing. Foto: NTB scanpix

Nøkkel til utvikling

En stortingsmelding om utviklingspolitikk var noe KrF hadde ønsket seg i flere år, og partiet hadde laget sin egen utviklingsmelding i 2016.

I statsbudsjettet for 2019 kunne utviklingsminister Nikolai Astrup (H) følge opp løftene fra Utviklingsmeldingen med å doble bevilgningen, fra 570 millioner til 1,1 milliarder kroner.

– Fornybar energi er nøkkelen til å kombinere økt levestandard med lavere klimagassutslipp. Manglende tilgang på energi er fortsatt et hinder for utvikling, sa Astrup.

Bistand til fornybar energi ble også et tema under forhandlingene mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre etter valget i 2017. KrF har senere skrytt av å ha fått gjennomslag for disse to punktene:

• «En internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull».

• «Lage en ny strategi for fornybar energi, herunder vurdere etablering av en garantiordning og tiltak for å erstatte kullkraft».

KrF kuttet

I januar 2019 kom KrF inn i regjering, og Dag-Inge Ulstein (KrF) ble utviklingsminister. Da statsbudsjettet for 2020 ble lagt fram høsten 2019, kuttet han bistand til fornybar energi med 275 millioner kroner. Miljøstiftelsen Zero var en av organisasjonene som reagerte.

Den lovede garantiordningen kom på plass i november 2019. Ordningen skulle arbeide for å gjøre det mindre risikofylt for private investorer å gå inn med penger i fornybar energi i utviklingsland. Dette hadde organisasjonene en forståelse av at skulle komme i tillegg til fornybar-potten. Garantiordningen var på 300 millioner kroner, med mål om å øke i størrelse framover. Dag-Inge Ulstein presenterte garantiordningen under Zeros årlige konferanse. Da kom han rett fra en tur til Nepal.

– Når leger i Katmandu sier at det er farligere å puste enn å røyke, er behovet for fornybar energi åpenbart, sa Ulstein.

Like etter skrev utviklingsministeren også et innlegg i Vårt Land, der han begrunnet hvorfor garantiordningen som skulle gjøre det lettere for private aktører å investere i fornybar energi, var viktig:

«Hvis våre tiltak kan gi borgerne i Nepal og bøndene i Niger renere ovner, vil det også gi bedre helse, bedre klima, mer utdanning og flere arbeidsplasser. Med ren elektrisitet har barna lys til å gjøre lekser. Vaksiner kan kjøles. Tilgang til ren energi skaper den beste og mest varige formen for utvikling, nemlig den utviklingen et land skaper selv. For hundre år siden var det Norge som løftet seg ut av fattigdommen ved å temme fossefallene».

Ikke interessert

Da revidert nasjonalbudsjett ble vedtatt i mai, ble både garantiordningen og bistanden til fornybar energi kuttet, med 150 og 15 millioner kroner. Regjeringen ville bruke mer penger på global helse, på grunn av koronapandemien.

Zero-leder Marius Holm sa til Vårt Land at kuttene viser en klar retning.

– Regjeringen virker ikke interessert. Det skjer i en tid der hele resten av verden diskuterer hvordan de kan bruke krisen til å få fart på omstillingen til fornybar energi, sa Holm.

Ulstein: Er interessert

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein svarer i en e-post at selv om regjeringen flyttet 165 millioner kroner bort fra garantiordningen og fornybar-posten i vår, går det samlet sett mye penger til fornybar energi, både gjennom Norfund og Det grønne klimafondet.

– Omdisponeringen må ikke sees som en manglende interesse for dette temaet. Satsingen på garantier for investeringer i fornybar energi i utviklingsland er fortsatt en prioritet for regjeringen. Det har tatt lengre tid enn forventet å få på plass internasjonale partnere, mye på grunn av covid 19. Det er disse midlene som ble omdisponert i revidert nasjonalbudsjett, skriver han.

Ulstein mener at koronakrisen gjør det spesielt viktig med elektrisitet til sykehus, vannforsyning og lys.

– Dette er investeringer som blir enda viktigere framover. Vi ser nå på hvordan vi kan bidra til elektrifisering av helseklinikker. Det vil være et viktig bidrag til å styrke primærhelsetjenesten i utviklingsland.

Nærmer seg løftebrudd

Forberg i Zero mener at regjeringen er nødt til å øke støtten til fornybar energi i statsbudsjettet for 2020, hvis den mener noe med at det skal satses på fornybar energi i utviklingspolitikken.

– Vi har stor forståelse for at det er krevende å drive bistand nå. Men kapitaltilførselen til fornybar energi er også truet på grunn av koronaen, mens utbyggingen av ren energi er et viktig premiss, både for at mennesker skal kunne vokse ut av fattigdom og for å oppnå energiskiftet som trengs for å løse klimakrisen.

Zero ber regjeringen også reparere kuttene til det statlige investeringsfondet i utviklingsland, Norfund, og gi Norfund et eget klimamandat. Målene om utvikling og ren energi henger tett sammen.

– Noe av det viktigste Norge kan bidra med, er å bruke norsk kapital til en raskere utbygging av fornybar energi for å forhindre skadelig kullkraft, sier Forberg.

LES MER:

Rydder i bistandsbudsjettet for å finne koronapenger

Anklager KrF for løftebrudd om fornybarsatsing

Miljøorganisasjon: – For fattige land er det viktigere med stans av kullkraft enn tradisjonell bistand