Regjeringen bevilget 6,6 millioner kroner til koronainformasjon til innvandrere. Ingenting gikk til innvandrerorganisasjoner

– Her blir innvandrere umyndiggjort i en sak som handler om dem, sier Akhenaton de Leon.

Han er daglig leder ved Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD) og er glad for at regjeringen vil bidra til at informasjon om koronaviruset når fram til minoriteter i Norge. Likevel reagerer han på at organisasjonene som har fått penger, knapt har minoriteter i styrer eller stab.

Regjeringen har bevilget 6,6 millioner kroner til informasjonsarbeid om korona til innvandrere, uten å inkludere innvandrerorganisasjoner. Midlene er gitt til seks organisasjoner: Røde Kors, Caritas, Norges Frivillighetssentraler, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kristent Interkulturelt Arbeid og Norsk Folkehjelp.

– Etisk problem

– De norske organisasjonene gjør mye bra arbeid, men de kan ikke gjøre denne jobben uten hjelp fra innvandrerorganisasjonene, sier Akhenaton de Leon.

Derfor mener han at det er et stort etisk problem, som tangerer til strukturell, institusjonell diskriminering, når innvandrerorganisasjoner ikke får del i disse midlene.

De Leon er tydelig på at innvandrere ikke er hjelpeløse, men trenger midler for å gjøre arbeidet.

– Vi trenger hjelp til å hjelpe oss selv, ikke til at andre skal hjelpe oss.

Han mener at innvandrere har bedre og mer egnede kanaler til å nå andre innvandrere, enn organisasjonene som har fått midler.

– Jeg får vondt i magen av at dette skjer i 2020.

De Leon utfordrer derfor likestillingsminister, Abid Raja, til å komme på banen for å hindre diskrimineringen og endre på fordelingen av midlene.

Tillit?

Majortan Vivekananthan, redaktør i den flerkulturelle avisen Utrop.no, har forståelse for at store organisasjoner, som myndighetene har tillit til, er valgt ut. Likevel stiller han spørsmål ved om myndighetene har like stor tillit til innvandrerorganisasjonene.

– Det finnes innvandrerorganisasjoner som arbeider på grasrota og som når mye bedre fram til innvandrere enn de store organisasjonene.

Vivekananthans eksempler på slike organisasjoner er Minotenk som en minoritetspolitisk tenketank og Mira-Senteret, et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.

Nøkkelpersoner og -organisasjoner er løsningen

Majortan Vivekananthan forteller at informasjon om viruset, blir spredt i innvandrermiljøer og på ulike radiostasjoner og nettforum.

– Myndighetenes faktiske informasjon må utformes på en annen måte for at målgruppen skal forstå innholdet.

Redaktøren er tydelig på at innvandrerorganisasjonene burde vært likebehandlet og blitt inkludert i fordelingen av midler for at det skal skje best mulig.

Effektivitet

Også Loveleen Rihel Brenna deler Vivekananthans bekymring og stiller spørsmål om organisasjonene som har fått pengene, har riktig kompetanse for å nå ut med informasjon. Hun er opptatt av at midlene bør rettes dit hvor det er mest kompetanse og informasjon, kan nå mest effektivt ut.

– Nå skal mange nås kjapt, da er det viktig å bruke de som kjenner sosiale strukturer, kanaler og som distribuerer informasjon, sier lederen for Seema Senter for mangfoldsledelse.

Pengene som Guri Melby tildelte seks organisasjoner før helga kom som reaksjon på kritikk fra Loveleen Rihel Brenna. Hun kritiserte myndighetene for ikke å gjøre nok for å nå fram til Norges minoriteter med informasjon om koronaviruset.

LES OGSÅ:

• - Mange norsk-somaliere har fortsatt ikke forstått alvoret med koronaviruset

• Vårt Land mener: Beredskapsplanene må nå ut til alle

• Loveleen Brenna: Minoritetene sviktes i krisen

• Melby gir millioner til frivilligheten for å informere innvandrere om korona

---