Reddet tusenvis av krigsskadde barn i sykehus under jorden

Den 32- år gamle legen Amani Ballour skvetter hver gang hun hører en skarp lyd. Høye lyder minner henne om luftangrep, og om grusomhetene som tvang henne til å flykte i 2018. Men heller ikke stillhet gir henne ro. Minnene om «barna­ mine» kommer enda sterkere da.

«Barna mine» er de tusenvis av ­pasienter hun og kollegene behandlet da de drev et underjordisk sykehus i Øst-Ghouta, som ligger nær Damaskus.­ Amani Ballour behandlet pasienter, voksne og barn, etter at de ble utsatt for kjemiske våpen; klorgass og saringass.

Hun reddet krigsofre mens bombene ødela gatene og husene på overflaten. Øst-Ghouta var kontrollert av opprørsgrupper og beleiret av regjeringsstyrkene­ til Assad fra 2013 til 2018. Befolkningen på rundt 400.000 var stengt inne og utsatt for massiv bombing.

Amani Ballour ledet et undergrunnssykehus som tok seg av de skadde – kalt Hulen (The Cave).

– Det er barn jeg ikke kan glemme, det er umulig å glemme dem, har hun sagt til National Geographic.

Mistet tellingen på skadde som kom til sykehuset

– Det var ingen trygge steder. Tenk deg å bli rammet av et luftangrep, og bli behandlet på et sykehus, og så blir det bombet der også. Sykehuset ble truffet mange ganger. Jeg har blitt bedt om å verifisere antallet. Men tro meg, jeg kom ut av tellingen, forteller Amani Ballour.

Hun er bare 32 år og hovedperson i filmen The Cave fra National Geographic. Den ble nylig Oscar-nominert i ­kategorien beste dokumentarfilm. ­Paradoksalt nok kan Ballour og teamet hun jobbet med ikke dra til USA på grunn av amerikanske innreiseregler.

Sist uke ble hun tildelt Raoul Wallenberg-prisen for sin innsats:

– Dr. Amani Ballour er et lysende eksempel på empati, verdighet og ære som kan blomstre selv under de verste omstendigheter; midt i krig og lidelse, sa generalsekretær i Europarådet, ­Marija Pejčinović Burić, i sin begrunnelse.

LES OGSÅ: Elizabeth Hoff har jobbet sju år i Syria: – Jeg tror ikke lenger at ­mennesket er godt på bunnen

Avansert nettverk under jorda

Da nyutdannede Amani Ballour begynte som frivillig på feltsykehuset i 2012 var det bare to rom – og to leger. Amani ­jobbet sammen med Salim Namour, som grunnla sykehuset.

Etter hvert bygde de ut med flere operasjonssaler under jorda. De hentet utstyr fra ødelagte sykehus, og ­medisinske forsyninger ble smuglet inn til dem. Flere­ frivillige leger, sykepleiere og tannleger kom til. Et avansert nettverk med tunneler, kjellerrom og bunkere under Øst Ghouta ble kalt «Hulen».

Amani Ballour måtte lære fort. Hun forteller i intervjuer at hun ikke hadde noe valg, da forbrente og hardt skadde krigsofre kom for å få hjelp. Da de ble angrepet av sarin-gass i 2013, løp hun midt på natta til sykehuset. Så mange som 1.400 mistet livet, mange av dem barn.

– Vi visste ikke helt hva det var, bare at folk ble kvalt. Hver pasient var et nødstilfelle, ingen kunne egentlig vente. Vi reddet de vi kunne, og de vi ikke rakk, døde.

Folk var livedde for å dra til sykehusene

Hun forteller om hvor håpefull hun var da bølgene av den arabiske våren nådde Syria i 2011.

– Jeg følte jeg pustet frihet. Det var fantastisk, sier hun.

Det var hennes siste år på legestudiet i Damaskus. Men det varte ikke lenge.

I filmen forteller Amani om første gang hun ble tilkalt, i hemmelighet, av naboer for å behandle en pasient. Folk var livredde for å dra til sykehus. De hadde hørt om sikkerhetsfolk som saumfarte gangene for å lete etter skadde­ demonstranter.

Pasienten var et barn som var skutt i hodet under en demonstrasjon.

– Hva kunne jeg gjøre for ham? Han var død, og bare 11 år gammel.

Skeptiske til kvinnelig sykehusleder

I 2016 ble hun valgt som administrativ leder av sykehuset, og var sjef for rundt 100 personer. Det var uhørt i det strengt patriarkalske samfunnet. Reaksjonene fra noen mannlige pasienter var tydelige: Har landet mistet alle mennene de hadde, siden en kvinne ble valgt til å være sykehusleder?

Sykehuset manglet medisiner. Mannen til en kvinne som trengte medisiner mente at det var fordi sykehuset ble ledet av en kvinne.

Gravde tunnel til gravplassen

Ballour utvidet feltsykehuset under jorden. De gravde ut tunneler til to mindre klinikker i byen. De gravde også en tunnel til gravlunden. De døde måtte begraves, men det var altfor farlig å bevege seg i gatene.

Amani Ballour var på sykehuset praktisk talt døgnet rundt. Hun unngikk så vidt selv å bli drept, men mistet kolleger, da raketter rammet undergrunns­klinikken. Ambulansepersonell ble drept da de prøvde å redde skadde sivile.

FN kalte den voldsomme bombinga av boligområder i Øst-Ghouta i feburar­ 2018 «fullstendig meningsløs» og ba Assad-regimet stoppe angrepene umiddelbart. Ballour og kollegaene måtte stenge feltsykehuset og flykte. Et klorgass-angrep gjorde at mange overga seg, sier hun. Folk var utmattet og sultne.­ Situasjonen ble verre og verre.

I dag lever hun som flyktning i ­Tyrkia. Marerittene og minnene har gjort det umulig nesten umulig å praktisere som barnelege nå, skriver National Geographic.

– Jeg klarer ikke å treffe pasienter lenger, særlig barn.

Kilder: National Geographic, The wrap, The Cave

Her kan du se en trailer fra den dansk-syriske filmen «The Cave»:

LES FLERE SAKER VÅRT LAND HAR SKREVET OM SYRIA:

• Torbjørn Jagland: IS-kvinnene bør hentes hjem

• Knut Arild Hareide: Det er våre barn

• Frykter IS får friere spillerom

• Erling Rimehaug: Enda en syrisk tragedie