Frykter IS får friere spillerom

I Midtøsten-regionen befinner det seg allerede nesten 20 millioner flyktninger og internt fordrevne. Jan Egeland er svært bekymret for hvordan det går med dem dersom konflikten mellom USA og Iran eskalerer.

– Et brudd på livlinjene med nødhjelp kan være katastrofale, sier han.

Iran gjennomførte natt til onsdag et rakettangrep mot to amerikanske militærbaser i Irak, som svar på USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani.

Egeland er generalsekretær i Flyktninghjelpen, som har rundt 2.500 hjelpearbeidere i området. De er en av de største, internasjonale organisasjonene i Midtøsten.

Stor spenning

– Vi har mange hundre ansatte i Irak, Iran, Libanon, og på begge sider av Syria-konflikten. I tillegg til Gaza og i Jemen – som er de landene spenningen har vært størst og vil øke ytterligere på grunn av den dype krisen mellom verdens supermakt og Iran – en stormakt i regionen, sier han.

En ytterligere forverring av konflikten har betydning for Flyktninghjelpen:

– Det blir farligere for oss å operere. Det er et dilemma: Når vi trengs som mest er det farligst å jobbe, sier han.

LES OGSÅ: Hva kommer ut av Iran-krisen. Her er ulike reaksjonsmuligheter

Frykter IS-frislipp

Jan Egeland mener det farligste er at det han kaller «ikke-statlige ekstremistorganisasjoner» blir sluppet løs, altså IS og en hel rekke andre terrorgrupper som er i området. Han frykter at amerikanere og iranerne vil nedprioritere sine operasjoner mot Den islamske staten mens de «krangler» med hverandre.

– Ekstremistgruppene kan få friere spillerom, mer støtte, mer våpen og bli direkte eller indirekte oppmuntret til voldelige handlinger. Det er allerede terroraksjoner og selvmordsbombere hver uke i flere av de landene vi opererer. Jeg reddere for ikke-statlig vold enn for den statlige konfrontasjonen mellom Iran og USA som mediene fokuserer på både med hensyn til sikkerheten for egne ansatte og de vi skal hjelpe, sier han.

Vanskelig hjelpearbeid

For organisasjoner som Flyktninghjelpen kan et slikt frislipp føre til at hjelpearbeidet blir mer komplisert, vanskeligere og farligere.

– Helt uskyldige mennesker, som har ingenting med den politiske striden å gjøre, vil lide. Det er ikke lederskapet i Washington eller Teheran det går utover. Sanksjonene som USA har iverksatt overfor Iran har i lange perioder umuliggjort bankoverføringer til vårt hjelpearbeid for afghanske flyktninger i Iran.

Jan Egeland er fremdeles moderat optimist, og at situasjonen kan snus. Han mener det er viktig at europeiske og andre diplomater krever at Washington og Teheran ikke bringer mer bensin til bålet. Det er 50 millioner hjelpetrengende, flyktninger, fordrevne og konfliktofre fra Syria og Irak til Gaza og Jemen. Alle disse stedene er det allerede farlig å operere og komplisert å få tillatelser til å nå de i størst nød.

– Ennå er ikke situasjonen ute av kontroll. Det er tross alt to stater med klare interesser og beslutningstakere som kan påvirkes. De vet at de må leve med konsekvensene av en mulig krig i lang tid.

LES OGSÅ: USA likviderte mektig iransk general – eksperter frykter følgene

Kald krig

Egeland viser til at den kalde krigen striden mellom USA og Iran har pågått i lang tid. Han trekker fram et eksempel på hvordan det går utover mennesker på flukt: I ett år klarte ikke Flyktninghjelpen – som hjelper afghanske flyktninger som er bosatt i Iran – å overføre penger til sine programmer i landet, via vanlige banker. Det var nesten ingen vestlige banker som var i stand til – eller villige til – å overføre penger til en filial i Iran. Dette var blant annet på grunn av USAs sanksjoner mot landet.

Egeland kaller det et paradoks når amerikanernes økonomiske sanksjoner mot Iran, har stoppet deres egne alliertes bistandsmidler til afghanske skolejenter.

– Det er også direkte i strid med amerikanske intensjoner, som er at afghanske flyktninger skal få hjelp. USA biter seg selv i halen med disse antiterroraksjonene.

I Syria er det seks millioner internt fordrevne flyktninger, mens fem millioner syrere bor i nabolandene. Det er tre millioner afghanske flyktninger i Iran, og flere millioner internt fordrevne i Irak, to millioner flyktninger i Libanon og tre millioner internflyktninger i Jemen.

Her er andre saker fra Vårt Land vi tror du vil ha glede av:

[ • Trumps trusler om å bombe kulturminner er blitt propogandaseier for Iran. 22 steder i Iran står på UNESCOs verdensarvliste ]

[ • Jawdat Ibrahim vant 170 millioner kroner i lotto i USA, og brukte pengene på å bygge opp byen Abu Ghosh utenfor Jerusalem. – Mat bringer folk sammen, sier han. Restauranten hans er en møteplass for alle parter i Israel ]

[ • Da Ikea laget brosjyre rettet mot ultra-ortodokse i Israel, var det noe vesentlig som manglet på bildene. Ingen jenter og kvinner. Les historien her ]

---

Iran-krisen

• I midten av november demonstrerte iranere over store deler av landet etter at regjeringen varslet en økning på 50 prosent i bensinprisene. Myndighetene slo knallhardt ned på demonstrantene. 304 personer ble ifølge Amnesty drept og tusenvis såret.
• Nyttårsaften: I et luftangrep ble 25 medlemmer av en iranskstøttet milits i Irak drept. Etterpå gikk demonstranter og milits til angrep på USAs ambassade i Bagdad.
• Øverstkommanderende for den iranske revolusjonsgardens elitestyrke, Quds-styrken – Qasem Soleimani – ble likvidert i et målrettet amerikansk droneangrep ved flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad 3. januar.
• Iran gjennomførte natt til onsdag et rakettangrep mot to amerikanske militærbaser i Irak.

---