Lørdag skal Irans president Hassan Rouhani møte pave Frans.
Det historiske møtet skjer i Vatikanet, og selv om innholdet i samtalene ikke er offentliggjort, er det sannsynlig at atomavtalen og konflikten i Syria vil bli tatt opp, skriver Kathpress.
Sjeldent møte
Dette er andre gang siden revolusjonen i Iran i 1979 at en iransk president og den katolske kirkes øverste leder møtes.
Men selv om revolusjonen førte til at mange land brøt sine diplomatiske forbindelser til Iran, har aldri de formelle båndene mellom Iran og Den hellige stol, som er pavestatens formelle navn, opphørt. Heller ikke da det pave Johannes Paul IIs attentatmann Mehmed Ali Agca i sin selvbiografi skrev at det var Irans øverste leder Ayatollah Khomeini som hadde bedt ham om å drepe paven.
Allianse
Det har imidlertid vært løftet kritikk mot at Den hellige stol i internasjonal politikk har pleid for nære bånd til Iran og andre muslimske land. Dette gjelder spesielt spørsmål om kvinners rettigheter, der den katolske kirkes arbeid i FN-systemet, har uroet norske myndigheter. Norge ønsker å utvide FN-politikken på det som gjelder såkalte reproduktive rettigheter, og har sett pavekirken som en brems i arbeidet.
LES OGSÅ: UD ville ha kirkeallianse som våpen mot Pavestolen
Atomprogrammet
Allerede i sin påsketale i april, lovpriste pave Frans rammeverket for en atomavtale med Iran som en mulighet til å gjøre verden fredeligere.
Avtalen ble endelig inngått i juli. Og da pave Frans besøkte USA i september, hvor han talte til FNs generalforsamling, berømmet han på ny atomavtalen med Iran.
Pave Frans har også lenge arbeidet for å stanse konflikten i Syria, og her spiller Iran en viktig rolle, som støttespiller for president Assads regime.
LES MER: Har Iran nøkkelen til Syria?
Brobygger
Det er 16 år siden forrige gang. Det var mellom den reformorienterte presidenten Mohammed Khatami og Johannes Paul II i 1999. Khatami kom også til Johannes Paul IIs begravelse i Roma i 2005. Samme år gikk Khatami av som president, til fordel for «hardlineren» Mahmoud Ahmadinejad. (Se bildekarusell øverst)
Khatami returnerte til Roma to år etterpå, da i et forsøk på å bygge bro mellom katolikker og muslimer etter pave Benedikts Regensburg-tale. I denne talen hadde paven sitert en forfatter som skrev «Vis meg bare hva Muhammed brakte som var nytt, og alt du vil finne er slett og umenneskelig, slik som hans ordre om å spre med sverdet den troen han forkynte». Dette ble oppfattet å være pavens eget synspunkt, og skapte sterke reaksjoner blant mange muslimer.
SE GRAFIKK: Slik fungerer Irans «prestestyre»
Historisk
Den eneste paven som har besøkt Iran er Paul VI. Han gjorde en stans i Teheran i 1970, under en reise til Asia og Oseania. Mens lederen for det pavelige rådet for interreligiøs dialog, franskmannen Jean-Louis Tauran, har reist flere ganger til Iran, der han har hatt samtaler med flere sjialedere.
Det er i år 50 år siden Den katolske kirke vedtok sin offisielle «islampolitikk», i form av konsildokumentet Nostra Aetate. Her heter det at «Det er også med aktelse Kirken betrakter muslimene, som tilber den ene, levende, i seg selv hvilende, barmhjertige og allmektige Gud, himmelens og jordens skaper».
LES MER: Qom er Irans religiøse høyborgs
