Nyheter

Skjebnevalget

Det forestående valget av 86 menn som møtes bare én gang i året, kan få alt å si for Irans politiske fremtid.

Se grafikk lenger nede i saken!

Det er nemlig ekspertrådet som både innsetter, og kan avsette, mannen som har desidert mest makt i den islamske republikken Iran, nemlig Den øverste leder.

Han heter i dag Ayatollah Ali Khamenei, og er blitt 76 år gammel. Det nye rådet kan komme til å måtte utpeke hans etterfølger i løpet av de neste åtte årene.

Retning

Valgdatoen er satt til februar. Allerede er valgkampen i gang.

– Dette blir veldig spennende. Valget vil si mye om styrkeforholdene i iransk politikk, og er en viktig indikator på hvilken retning Iran vil ta videre, sier CMI-forsker Kjetil Selvik.

– For det første kan det bli et skjebnevalg, fordi det kan være at Khamenei dør, eller blir syk i løpet av perioden. Rådet må da ta stilling til hvem som blir hans etterfølger. For det andre er det stor spenning knyttet til om Ali Hashemi Rafsanjani vil få flertall, sier han.

Ayatollah Rafsanjani er opprinnelig blant Khameneis viktigste støttespillere. Han ledet også en tid ekspertrådet, men ble senere skjøvet til side, og kom i konflikt med tidligere president Ahmadinejad. Men i dag er han en moderat politiker, og president Rouhanis mentor og allierte.

LES OGSÅ: Har Iran nøkkelen til Syria?

Kritiserer rådet

Ekspertrådets rolle er, ifølge grunnloven, også å granske den øverste leders gjøren og laden.

– Dette er egentlig begrunnelsen bak ekspertrådet. Men hittil har de fungerte mer som et støtteorgan til den øverste leder, enn som et råd som gransker hans arbeid. Dette er blitt kritisert fra religiøse ledere, som sier ekspertrådet derfor ikke lever opp til sine egne premsisser, forteller professor i islamsk teologi og filosofi ved Universitet i Uppsala, Mohammad Fazlhashemi.

Han bemerker at man vet lite om hva rådet faktisk gjør på sine årlige møter:

– De møtes bak stengte dører, så innsynet i deres arbeid er veldig begrenset. Det som kommer ut i offentligheten, er stort sett fra dem i rådet som tenker litt annerledes.

Fazlhashemi sier det er liten tvil om at dagens ekspertråd har en konservativ profil. Dette handler om at alle kandidater må godkjennes av vokterrådet. Vokterrådet er igjen utpekt av den øverste leder, Ayatollah Khamenei.

– Alle kandidater til både parlamentsvalg og ekspertrådet må passere dette filteret. Det er nesten bare dem som har samme profil som vokterrådet som slipper gjennom, forklarer Fazlhashemi.

LES OGSÅ: Erling Rimehaugs kommentar: Iran har grunn til å juble

Artikkelen fortsetter etter grafikken

Den øverste leder er en ny rolle

Irans politiske system ble innført da sjahen ble avsatt i 1979. Første øverste leder, var revolusjonsfører Ayatollah Khomeini. Khamenei overtok da Khomeini døde i 1989.

Rollen med en slik lederskikkelse, som både har politisk og religiøs makt, var historisk helt ny, forklarer professor i islamsk idéhistorie ved Universitet i Uppsala, Mohammad Fazlhashemi.

For å forstå hva som skjedde, må vi likevel helt tilbake til 1500-tallet. Da ble Safavid-dynastiet grunnlagt i datidens Persia.

– De tyrkisktalende gruppene som den gang tok militærmakt, søkte også religiøs autoritet. For å skaffe seg dette, hentet de inn sjiamuslimske rettslærde, som ikke engang bodde i Persia, og krevde at de ga sin velsignelse til deres politiske makt.

De religiøse lederne gikk med på dette – i bytte mot at de selv fikk hånd om utdanning, sosial omsorg, rettsvesenet og religiøse spørsmål. Alt annet, især økonomi og handel, skulle kongemakten styre. Og ikke minst lovet kongemakten å verne om sjiaislam.

– Dette er blitt kalt det parallelle maktsystemet. Det betyr at den politiske leder har sitt jurisdiksjonsområde, og de religiøse lederne har sitt, forklarer Fazlhashemi.

LES OGSÅ: Norge og Iran fisker i hverandres farvann

Nytt parallellsystem

Hopper vi frem til 1900-tallet, skjedde det et brudd med denne maktfordelingen. Det var ihvertfall påstanden som de geistlige brukte for å begrunne revolusjonen. For i mellomkrigstiden initierte den iranske sjaen mange reformer som gjorde at han spiste seg inn på de religiøse ledernes domene. Samtidig begynte han å sette islam likt med andre religiøse tradisjoner.

– Dette brukte Khomeini til å mane til opprør mot kongemakten, som han mente nå hadde brutt med den gamle avtalen, sier Fazlhashemi.

Det nye politiske systemet som revolusjonen førte med seg, innebar at det var de islamske rettslærde, og ikke kongemakten, som skulle styre. Dette ble koblet med republikanske elementer: Parlament og president ble valgt av folket. Men kontrollmekanismer skulle hindre at de religiøse lederne ble akterutseilt i forhold til et majoritetsstyre.

– I realiteten fikk man et nytt parallellsystem etter revolusjonen. For ved siden av samfunnsinstitusjonene, der man valgte sine ledere og presidenter, skapte man nå en maktstruktur som ikke bygget på folkets valgte representanter, sier Fazlhashemi.

LES OGSÅ: Reportasje om sufi-islam: Med perler som våpen mot IS

Prestestyre?

Her hjemme omtales dette gjerne som «prestestyre», som er en sannhet med modifikasjoner, ifølge religionshistoriker Kari Vogt. Hun mener begrepet skjuler hvem som har den reelle makten.

– Under Ahmadinejads presidenttid, hadde for eksempel nasjonalgarden en langt mer prominent rolle enn de geistlige. Bak en religiøs fasade, var dette et militærstyre, sier hun.

Vogt peker på at det heller ikke er «geistlige trekk» som er avgjørende for Den øverste leder, selv om han er en geistlig.

– Ayatollah Khomeini hadde en høy geistlig autoritet. Det har ikke Khamenei på samme måte. Han er primært politiker, mener Vogt.

LES OGSÅ: Dette er de iranske prestenes høyborg

Teologisk spenning

Vogt sier det idag er det spenning mellom geistlige som sitter med politisk makt og deler av høygeistligheten ved de teologiske lærestedene:

– De geistlige er på ingen måte enige om hvordan landet skal styres, og om de selv skal spille noen som helst politisk rolle. Ayatollah Montazeri som var opphav til å utarbeide doktrinen om Den øverste leder, endte for eksempel selv opp med å kritisere den, og hevde at dette førte republikken inn i en blindgate, sier Vogt.

Diskuterer de mektige, ikke systemet

– Vet vi hvordan vanlige velgere ser på dette?

– Det er ingen velgerundersøkelser å vise til, men mye taler for at svært mange iranere ønsker et sekulært styre, det vil si et skille mellom stat og religion. Slik Iran har utviklet seg, er det en stadig økende kritikk av religiøse autoriteters rolle i politikken. De spiller fortsatt en betydlig rolle, men dette er i hovedsak geistlige som sympatiserer med og underbygger statens offisielle islamtolkning og ideologi. Du finner både religiøse tenkere og ikke-religiøse grupper som er motstandere av dette, og som ønsker å skille stat og religion, sier Vogt.

Likevel er det først og fremst maktutøvelsen, ikke systemets oppbygning, som er gjenstand for debatt:

– Systemet er laget slik at man skal sikre at avgjørelsene som tas er i overensstemmelse med konstitusjonen, og er bygget delvis etter modell fra europeiske konstitusjoner. Så man kan godt si at institusjonene er utmerket. Det er dem som har makten og tar avgjørelsene det kommer an på, og det er også der kritikken har vært konsentrert.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter