På toppmøtet i FN i New York denne uken står Syria og kampen mot Den islamske stat (IS) på dagsorden. I et møte med Irans president Hassan Rouhani denne uken, skal den franske presidenten François Holland ha uttalt at nettopp Iran er en nøkkel for å løse konflikten i Syria.
Iran har lenge vært Assad- regimets støttespiller. Og president Rouhani hevdet forrige uke at Iran var redningen mot IS.
– Hvis Iran ikke fantes, ville både Mekka og Medina vært i terroristenes hender, sa han ifølge persiske medier, da han satte på flyet til FNs generalforsamling i New York.
LES OGSÅ: Skjebnevalget
Israel
Selv om Vesten nå har åpnet et diplomatisk rom med Iran, påpeker CMI-forsker Kjetil Selvik at det er nettopp i Syria-spørsmålet at de gamle motsetningene mellom USA og Iran gjør seg gjeldende.
– Irans engasjement i Syria bygger på en forståelse av at det som skjer i Syria påvirker sikkerhetssituasjonen for Iran, der et regimefall i Damaskus vil være kritisk for Hezbollah i Libanon, og endre maktbalansen mot Israel. For USA og Israel er det motsatt. Man er bekymret for økt iransk tilstedeværelse i Syria, fordi det kan påvirke Israels sikkerhet.
LES OGSÅ: Netanyahu ba amerikanske jøder stanse atomavtale
Også maktkampen mellom Iran og Saudi-Arabia virker inn. Saudi-Arabia er Irans gamle erkefiende og USAs støttespiller i regionen.
– Hva skyldes konflikten?
– Det viktigste er at begge ser på seg selv som den regionale stormakten. Etter revolusjonen la Iran seg dessuten på en antiimperialistisk linje. De skulle kjempe mot amerikansk innflytelse i Midtøsten. Samtidig gikk Saudi-Arabia i tett partnerskap med USA, og angrep i sin tur Iran for å være en destabiliserende kraft som spredte revolusjonært tankegods i regionen.
Konflikten har dessuten en religiøs dimensjon, påpeker Selvik:
– Iran er sjia-islams høyborg, mens Saudi-Arabia er wahhabismens hjem.
LES OGSÅ: Qom er sjiaislams sentrum
Obamas håp
Barack Obama håpet at atomavtalen med Iran skulle føre til en normalisering av den politiske situasjonen i Midtøsten. Det har ikke innfridd, sier Selvik:
– Konfliktnivået har derimot bare økt. Og atomavtalen har ikke brakt Iran og Saudi-Arabia nærmere. Snarere tvert imot. Det sammenfaller med at Saudi-Arabia satte i gang sin intervensjon i Yemen, noe som ble sterkt mislikt i Iran. Og i Saudi-Arabia er man i dag bekymret over hva som vil skje hvis Iran ikke lenger trenger å frykte et militært angrep fra Israel og USA.
LES OGSÅ: Norge og Iran fisker i hverandres farvann
En rekke analytikere og iranske politikere har likevel antydet at atomavtalen vil åpne et nytt diplomatisk rom i Syria, påpeker Selvik.
President Rouhani er blant dem. Og i New York de siste dagene, har Rouhani fremhevet at Iran er en «eksportør av sikkerhet» i regionen.
Assads rolle
Det er tegn til at vestlige land har kommet Russland og Iran i møte for å få liv i forhandlingene om Syria, forklarer Selvik.
– Man insisterer ikke lenger på at Assad skal gå av, men sier at man kan se for seg at han spiller en rolle i en overgangsfase. I tidligere runder av de internasjonale møtene om Syria, stilte dessuten vestlige land seg bak den syriske opposisjonens ønske om at Iran ikke skulle inviteres til bordet. Her kan det tenkes at vi vil se en annen tilnærming i tiden fremover, sier Selvik.
LES OGSÅ: Vekstdrøm smir nye vennskap
«Det store bildet» er likevel at atomavtalen og den regionale situasjonen må sees adskilt, mener han:
– Dette har vært viktig for å sikre gjennomslag på hjemmebane for både Obama og Rouhani, sier CMI-forskeren.
